fredag 9. juli 2010

Lille pille.

For nesten to måneder siden begynte jeg å ta medisin. En liten pille hver morgen skal stoffskiftet opp sånn at jeg har krefter gjennom dagen.

Da jeg startet å ta de var jeg nokså langt nede. Kroppen fungerte rett og slett ikke og jeg ble sliten av den minste lille fysiske aktivitet. Konsentrasjonen og hukommelsen var på bunn, etter en halv dag på jobb var jeg så sliten at jeg måtte sove. Alle lyder ble oppfattet som støy, huden var tørr, og vekta gikk bare en vei, oppover.

De siste par ukene har det gått mye bedre. Jeg har fortsatt problemer med konsentrasjonen og hukommelsen, og jeg blir fort sliten hvis det er mye støy. Men utover det er det som om livet er snudd opp ned. Jeg sykler og går turer, og føler at jeg har masse energi til å gjøre det. Jeg blir fortsatt sliten, men jeg blir sliten på en positiv måte. Sliten fordi jeg har gjort noe som skulle tilsi at jeg blir det, og det går over etter en dusj og et par skiver.
Jeg er ikke lengre totalt utmattet, jeg har en levende kropp.
Skal si det hjelper på humøret :))

Da får jeg heller leve med at jeg noen ganger "detter ut" av en samtale eller mister tråden i en lang forklaring. Og at jeg av og til stopper opp midt i en setning fordi jeg har glemt hva jeg skulle si.
Jeg kjenner i allefall at jeg er på rett vei og blir nok å komme i mål med resten også :)

2 kommentarer:

Siw sa...

Hurra! Så bra :) Jeg er enig, det er greit å bli sliten, bare man har gjort noe som skulle tilsi det og det går over .. det er så ille når det ikke går over, med vedvarer i dagesvis. Ha en fortsatt god sommer med en kropp som orker :)

juni sa...

Takk Embla. Det er så deilig å kjenne at jeg er på rett vei. Tenk at det var så lite som skulle til:))
Kos deg masse. Klem