mandag 13. februar 2012

Venner for livet

Jeg er ikke den som knytter meg så lett til mennesker, og jeg er heller ikke den som holder kontakten med gamle arbeidskollegaer eller klassekamerater. De få jeg knytter meg til, og holder kontakten med, er de virkelig gode vennene. Da er det ekstra sårt når de ikke har det bra.

I forrige uke fikk jeg en telefon fra en vennine jeg har holdt kontakten med siden videregående. Hun har ikke hatt det lett, med mye sykdom i oppveksten, og for syv år siden fikk hun leukemi. Det har vært stabilt friske prøver i flere år, helt til nå. Nå har hun fått et tilbakefall.

Det er forferdelig å være så langt unna når det skjer, vi snakket i flere timer den dagen og humøret svingte fra bunnløs sorg og til "dette skal jeg greie" Det har blitt mange tårer og lange kvelder denne uken. Og jeg ønsket at jeg hadde vært nordpå, vært der og trøstet og gitt henne den oppbackingen hun trenger.

Heldigvis har hun mange rundt seg som støtter henne, for det kommer til å bli stritt for henne i tiden framover, det vet vi fra sist. Skulle bare ønske jeg kunne vært mer tilstede..