Av og til har jeg så lite selvdisiplin at jeg skremmer meg selv.
Jeg har hatt litt mye å gjøre på jobb så jeg ble nødt til å ta helga til hjelp.
I går gikk det greit, jeg var på jobb i seks timer og er fornøyd med innsatsen. I dag dro jeg på jobb i tolvtiden, og klokka fire tenkte jeg det var greit å dra hjem og få i meg litt middag, så kunne jeg ta resten på hjemmekontor etterpå. Det var jo bare et par timers arbeid
Men så var det så koselig å sitte og prate med den bedre halvdelen, og da jeg logget på PC-en hadde jeg fått en mail som jeg bare måtte svare på. Sjekker bloggen med det samme, og så Facebook, og TWITTER....
Så her sitter jeg og blogger, og har ikke begynt på jobben ennå.
Kjenner at jeg trenger et par kopper STERK kaffe med litt selvdisiplin attåt :)
Viser innlegg med etiketten prioritering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten prioritering. Vis alle innlegg
mandag 15. november 2010
onsdag 16. juni 2010
Det lille evighetsprosjektet.
.
I dag har jeg strikkedag.
Jeg er ferdig med mine få usle timer på jobb, og trenger å gjøre noe fornuftig mens jeg slapper av. Da kan jeg si "jeg har strikka" hvis noen spør hva jeg har gjort i dag, det høres bedre ut enn "jeg har slappa av"
Nå er det ikke sånn at jeg driver masseproduksjon av gensre, votter og luer. Nei, den tid er forbi. Nå kommer de ferdige produktene ut i sneeeglefart.
Ikke fordi jeg strikker sakte, men heller fordi jeg tar så mange pauser. Laange pauser. Det er det strikketøyet jeg holder på med nå et klassisk eksempel på.
Jeg begynte på det da jeg skulle få en ny niese. Et strikket sett med bukse og jakke. Ja det er jo ikke store plaggene en nyfødt trenger, så et halvt år burde være rikelig med tid. Trodde Juni :)
Men pausene ble mange og lange, og da niesen ble født en kald desemberdag, stilte ikke tante Juni opp med varm ullbukse og ulljakke som hun hadde tenkt. Stakkars lille babyen måtte dra hjem ikledt fleece..
Jaja, jeg la bort strikkinga en stund helt til neste baby var på tur. En gutt denne gangen, og strikkinga ble hentet fram fra glemselen, heldigvis hadde jeg valgt en nøytral farge :))
Babyen ble født, dro hjem i fleece og strikkinga ble puttet tilbake i glemselen.
To babyer til har dratt hjem i fleece og jeg har kommet litt lengre for hver gang. Tantes jente som strikkinga var tiltenkt er nå blitt fire-og-et-halvt, og ser ut til å trives i fleece.
Men i august er det baby på gang (en venninne av min datter denne gang) og jeg har vært i glemselen og hentet fram strikketøyet nok en gang :)
Denne gangen SKAL jeg bli ferdig.
Men burde jeg ikke strikke jakken og?
Og trenger en baby som er født i august virkelig ullbukse og ulljakke?
Kanskje best å ta en pause med kaffe og blogging mens jeg tenker på saken...
.
I dag har jeg strikkedag.
Jeg er ferdig med mine få usle timer på jobb, og trenger å gjøre noe fornuftig mens jeg slapper av. Da kan jeg si "jeg har strikka" hvis noen spør hva jeg har gjort i dag, det høres bedre ut enn "jeg har slappa av"
Nå er det ikke sånn at jeg driver masseproduksjon av gensre, votter og luer. Nei, den tid er forbi. Nå kommer de ferdige produktene ut i sneeeglefart.
Ikke fordi jeg strikker sakte, men heller fordi jeg tar så mange pauser. Laange pauser. Det er det strikketøyet jeg holder på med nå et klassisk eksempel på.
Jeg begynte på det da jeg skulle få en ny niese. Et strikket sett med bukse og jakke. Ja det er jo ikke store plaggene en nyfødt trenger, så et halvt år burde være rikelig med tid. Trodde Juni :)
Men pausene ble mange og lange, og da niesen ble født en kald desemberdag, stilte ikke tante Juni opp med varm ullbukse og ulljakke som hun hadde tenkt. Stakkars lille babyen måtte dra hjem ikledt fleece..
Jaja, jeg la bort strikkinga en stund helt til neste baby var på tur. En gutt denne gangen, og strikkinga ble hentet fram fra glemselen, heldigvis hadde jeg valgt en nøytral farge :))
Babyen ble født, dro hjem i fleece og strikkinga ble puttet tilbake i glemselen.
To babyer til har dratt hjem i fleece og jeg har kommet litt lengre for hver gang. Tantes jente som strikkinga var tiltenkt er nå blitt fire-og-et-halvt, og ser ut til å trives i fleece.
Men i august er det baby på gang (en venninne av min datter denne gang) og jeg har vært i glemselen og hentet fram strikketøyet nok en gang :)
Denne gangen SKAL jeg bli ferdig.
Men burde jeg ikke strikke jakken og?
Og trenger en baby som er født i august virkelig ullbukse og ulljakke?
Kanskje best å ta en pause med kaffe og blogging mens jeg tenker på saken...
.
fredag 28. mai 2010
I rettferdighetens navn. Hvor er fagforbundet??
Naboen er virkelig ivrig i hagen :)
Helt fra snøen begynner å tine holder han på med spade og spett for å fjerne snø og is på plenen.Han gjødsler, kalker, lufter, klipper og raker, og det er ikke en mosedott igjen når han er ferdig. Gjennom hele sommeren holder han gresset kort-kort og han har en slett og jevn gressplen uten dumper og steiner.Juni & co sverger til det som kalles naturplen, det vil si at det som vokser får bare vokse så lenge det er grønt. Vi raker bort løv og dødt gress om våren, og klipper anstendig ofte på sommeren sånn at den ikke blir helt "overnarurlig." I år har jeg virkelig slått på stortromma og anlagt staudebed, og sammen med en ripsbusk, noen store krukker og et par småbed ved veggen utgjør det hele beplantningen i Juni & co's hage.
Joda, jeg kunne nok ønsket meg en flott hage med mange busker, hekk og blomsterbed, men jeg kjenner meg selv og min bedre halvdel så godt at jeg vet at det ville bli et ork å holde ved like.
Men det er her livets urettferdigheter slår inn hvert år:
Vi, som ville vært fornøyd dersom plenen/naturflekken ikke ble grønn før i juni, har nå fått langt grønt gress som snart trenger klipping. Åååå neiiii, hvem av oss skal klippe? Elle, melle....
Naboen stakkar, som har strevd og slitt siden april med alle aktiveiteter som normale pleneiende nordmenn holder på med, har fortsatt brun plen som sikkert ikke trenger klipping før i juli.
Her burde et eller annet fagforbund se på skjevfordelingen av lønn for strevet :)
.
Etiketter:
hagearbeid,
Juni klager,
latskap,
prioritering,
våronn
mandag 3. mai 2010
Nytt lys
.
Etter lange diskusjoner med meg selv, har jeg kommet fram til at det er på tide å omfordele ressursene. I allefall for en peiode. Til nå har det vært en fordeling mellom jobb og fritida, der jobben til stadighet har dratt det lengste strået.
.
Men fra i dag er fordelingsnøkkelen en annen. Noen uker framover skal jeg arbeide halv dag og bruke de resterende kreftene til å ha et normalt liv med husvask, klesvask og kanskje til og med gå ut med fotoapparatet av og til :)
Jeg skal sette grenser for meg selv slik at jeg ikke planlegger mer enn jeg vet jeg kan greie, så får det jeg måtte greie utenom planen være dagens positive overraskelse :) Og sjansen for nedurer blir mindre...
Jeg startet i dag med å pusse vinduer, så nå ser jeg verden i et nytt lys ;))
.
.
Etter lange diskusjoner med meg selv, har jeg kommet fram til at det er på tide å omfordele ressursene. I allefall for en peiode. Til nå har det vært en fordeling mellom jobb og fritida, der jobben til stadighet har dratt det lengste strået.
.
Men fra i dag er fordelingsnøkkelen en annen. Noen uker framover skal jeg arbeide halv dag og bruke de resterende kreftene til å ha et normalt liv med husvask, klesvask og kanskje til og med gå ut med fotoapparatet av og til :)
Jeg skal sette grenser for meg selv slik at jeg ikke planlegger mer enn jeg vet jeg kan greie, så får det jeg måtte greie utenom planen være dagens positive overraskelse :) Og sjansen for nedurer blir mindre...Jeg startet i dag med å pusse vinduer, så nå ser jeg verden i et nytt lys ;))
.
.
Etiketter:
prioritering,
ressursbruk,
sette grenser,
stoffskifte,
travel hverdag,
valg i livet
onsdag 21. april 2010
Hard prioritering
Men jeg kommer aldeles ikke til å gjøre det.
Istedet skal jeg ta en tur i klatreveggen og bestige Mount Everest :)
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

