Eid av ting

Et kinesisk ordtak sier at dersom du eier mer en syv ting, så eier tingene deg. Piet Hein strekker seg så langt som til åtte.

Jeg har de siste dagene erfart at det er mye sannhet i det at dersom du eier for mye kan du bli styrt av det du eier. Jeg vurderer seriøst et jobbbytte som medfører flytting til en annen kant av landet.
Jeg har diskutert opp og i mente med min bedre halvdel, og han er veldig positiv og klar til å søke overflytting i sin jobb. Vi vil jo komme mye nærmere hans familie hvis vi flytter, og vi har et brukbart sosialt nettverk på "den nye" plassen.

Men så er det alle tingene da. Vi har hus som vi nettopp har startet oppussing på og det må selges, møbler og ting og tang må pakkes og så videre.. Det legger de største begrensningene på meg i forhold til om vi skal flytte eller ikke.
Det hadde vært så enkelt om vi bare kunne pakket hver vår koffert og dratt....

Jeg skal bare...

Av og til har jeg så lite selvdisiplin at jeg skremmer meg selv.

Jeg har hatt litt mye å gjøre på jobb så jeg ble nødt til å ta helga til hjelp.
I går gikk det greit, jeg var på jobb i seks timer og er fornøyd med innsatsen. I dag dro jeg på jobb i tolvtiden, og klokka fire tenkte jeg det var greit å dra hjem og få i meg litt middag, så kunne jeg ta resten på hjemmekontor etterpå. Det var jo bare et par timers arbeid

Men så var det så koselig å sitte og prate med den bedre halvdelen,  og da jeg logget på PC-en hadde jeg fått en mail som jeg bare måtte svare på. Sjekker bloggen med det samme, og så Facebook, og TWITTER....
Så her sitter jeg og blogger, og har ikke begynt på jobben ennå.

Kjenner at jeg trenger et par kopper STERK kaffe med litt selvdisiplin attåt :)

De gjemmes i hjertet

I jobben min gir og mottar jeg hele tiden tilbakemeldinger.
Jeg jobber kontinuerlig med å forbedre meg på området. Det å gi en tilbakemelding som føles verdifull for mottakeren og å kunne ta i mot en tilbakemelding slik at mottakeren føler at jeg setter pris på den.

Jeg har oppdaget at det er en kunst både å gi og ta i mot. De beste tilbakemeldingene jeg får, de jeg gjemmer i hjertet og virkelig tar til meg, sier noe om hvorfor jeg får akkurat den tilbakemeldingen.
Jeg synes du er flink fordi...
Jeg liker deg fordi...
Jeg liker deg ikke fordi...

Derfor trener jeg på at jeg skal tenke nøye igjennom hva jeg sier før jeg gir en tilbakemelding/kompliment, jeg ønsker at den skal ha størst mulig verdi for mottakeren. Jeg ønsker at min tilbakemelding skal bli gjemt i hjertet.

Så er det kunsten å ta i mot tilbakemeldinger, alt for ofte hører jeg at mottakere av tilbakemeldingene forringer de ved for eksempel å si "synes du denne genseren er fin??? det er jo bare noe gammelt jeg fant innerst i skapet" Og så kan det gjøres så enkelt som å si "takk :)"
Dersom jeg er uenig med den som gir meg et kompliment er det da noe poeng i å si det?
Og hvis jeg er enig, hvis jeg synes genseren er fin, hva er bedre enn å si "Takk, jeg er glad for at du synes det, jeg liker den veldig godt selv :)"

Hvor vil jeg med dette?
Jo, denne uken har jeg fått oppleve dette i praksis.
Jeg har fått samme kompliment fra to forskjellige hold med bare en dags mellomrom.
"Du er en flott dame, vet du det?"

Hva svarer man på det?
Jeg vet jo at jeg har noen gode egenskaper, men hva legger giveren av komplimentet i det? Hva er det med meg som gjør meg flott?
Ettersom begge de som ga meg komplimentet er folk jeg anser som reflekterte, så svarte jeg bare "Ja." sånn for å se hva som skjedde , om det kom fram hva de la i komplimentet. (kanskje ikke snilt gjort,men...)

I det første tilfellet ble det bare stille, en stillhet jeg tolket dithen at han som ga meg det ikke la så mange tanker i det.
I det andre tilfellet fikk jeg svar med en gang. "Ja det er bra for jeg har lagt merke til at du er så blid og oppmerksom og alltid inkluderer alle."

Jeg ble veldig glad for begge, gjett hvilken som gjemmes i hjertet?

Overtro på seg selv.

I dag burde jeg tatt livet med ro.
Men istedet så kjørte jeg på, og det straffer seg. Hardt. Jeg hadde visst litt overtro på meg selv.

Jeg startet dagen med en jobbsamtale, og påfølgende prøvetaking på sykehuset. De to tingene kunne jeg nok ikke skippet og jeg er fornøyd med at jeg holdt energien oppe under hele jobbsamtalen.

De påfølgende to timene med shopping burde jeg imidlertid styrt unna, men jeg bare kjørte på og tenkte at hvis jeg ikke kjente så godt etter så greide jeg å holde dampen oppe resten av dagen.
...og ellers så tror jeg på julenissen, tannfeen, huldra, nøkken, tusser og troll.

Jeg havna ut i tåkeheimen helt tom for energi, og greier knapt å holde på en tanke så lenge at jeg får tenkt den ferdig. Og da resepsjonisten på hotellet så høflig spurte om vi hadde mye snø oppe i nord, hørte jeg hva han sa men jeg greide ikke å tenke sammenhengende sånn at jeg kunne formulere et fornuftig svar. Det ble til at jeg bare så på han, nikket og gikk videre.

Men jeg  fant litt krefter og hentet meg litt inn igjen til slutt, og det er jeg bittelitt stolt av :)
Nå skal jeg bare gjøre det jeg burde gjort for flere timer siden, en halvtime med avslapping bare tenke på ingenting, og så er jeg på topp igjen :)

Ha en fortreffelig kveld :)

Terrorist med babygarn og rundpinne

Egentlig skulle jeg sittet på flyplassen og strikket på babyteppet nå. Istedet sitter jeg og blogger.
Jeg er faktisk kommet over halvveis, på babyteppet altså, og det skal bli en julegave. (til de som har lest bloggen min en stund: Ja, jeg ER ferdig med evighetsprosjektet jeg skrev om i sommer)
Siden jeg skulle ut å reise på jobb, syntes jeg det var en god ide å ta med strikketøyet, for da kunne jeg gjøre det ferdig i løpet av en lang fly- og togtur.

Det medførte en stor diskusjon i heimen om hvorvidt min 80 cm rundpinne nr 3 er et farlig våpen som ikke får være med meg i handbagasjen.
Min bedre halvdel og husets datter mente at jeg ikke kunne være sikker på å få den med meg inn på flyet. De mente fast bestemt at jeg ville få valget mellom å legge den igjen eller sende den som bagasje. Og de minnet meg på den gangen jeg måtte levere fra meg fotfilen i sikkerhetskontrollen i København. Og husets datter minnet om at hun måtte levere fra seg en pinsett fordi den var for spiss..

Jeg argumenterte med at jeg har hatt med strikking før, men de ga seg ikke. De mente det er mye strengere nå og at det er bare trepinner som slipper igjennom.
Det ble til at jeg la strikkinga i kofferten.
(I ettertid angrer jeg, for det hadde vært litt morsomt å se strikketøyet ta runden på bagasjebandet på Gardermoen)

Det jeg lurer på nå er: hva er det som er så farlig med en rundpinne? Hvor mye galt greier jeg å gjøre med den i løpet av halvannen time på flyet?
Kanskje de er redd for at jeg skulle strikke en bombe og sprenge hele flyet. Til det må jeg bare si at jeg er ikke SÅ rask å strikke :)

Bambuspinne som står på shoppinglista for i morgen.

Det er i følge min bedre halvdel og husets datter obligatorisk for å unngå terroriststempelet på flyplassen .

Juni på gjerdet.

Akkurat nå sitter jeg på gjerdet og greier ikke å bestemme meg.
Jeg må jo klatre ned, men det er vanskelig å bestemme hvilken side jeg skal klatre ned på.
Jeg kan gå ned samme veien som jeg kom og holde meg på den trygge siden der jeg har vært så lenge. Der gresset er grønt, men der jeg allerede har plukket alle blomstene og markjorbærene.
Eller, jeg kan klatre ned på den andre siden. Der er det nye blomster og fristende bær å plukke...

Veien ned på den andre siden er ikke så enkel som den jeg klatret opp, men samtidig mye mer spennende. Og jeg har ønsket å komme til andre siden i lang tid. Når jeg nå får sjansen, så er jeg i tvil.
Det er typisk meg. Når jeg har mulighet til å tenke lenge på noe blir det vanskelig å bestemme seg, men når jeg må bestemme meg fort så går det helt fint.

Men jeg har ennå et par dager å bestemme meg på, (faktisk nesten en uke) så jeg tror jeg sitter litt til jeg ;)

.