mandag 30. august 2010

Mer enn bare et knekkebrød

.
Knekkebrød kan være så mangt.
Vi har de fine, lyse med frø på, de grove for den sporty typen, og en sort for de som er glad i gammeldags norsk husmannskost. Det er til og med noen med sterke husmorgener som baker sine egne knekkebrød. Jeg er full av beundring all den tid jeg selv er fullstendig blottet for nevnte gener.

Men tilbake til knekkebrødene, jeg har funnet min sort i hylla på butikken. Utvelgelsen skjedde ved at jeg sjekket kalori-innholdet pr 100gram, det knekkebrødet med færrest kalorier ble min favoritt der og da.

Sånn flaks jeg hadde at jeg faktissk likte smaken også!
De er kjempegode med brunost, eller mager smøreost for den del. Jeg knekker det opp og bruker det til frokostblanding med litt bær, og det passer til og med til kremet grønnsakssuppe :)
Det er nesten ikke den ting jeg ikke kan bruke knekkebrødet til.

Her en morgen jeg satt og kosa meg med frokosten oppdaget jeg hvorfor knekkebrødet er så anvendelig.
Det er nemlig mer enn et knekkebrød se bare her:
.

.

torsdag 26. august 2010

Da Gud hadde skapt Nord-Norge så han utover det flotte landskapet og sa:

"Dette er det vakreste jeg har skapt. For å bevare skjønnheten skal vi fryse det i snø og is om vinteren, og om sommeren skal det vaskes hver dag"

Og sånn ble det.

søndag 22. august 2010

Vri, slikk og dypp.

Endelig er den her, kjeksen som i årevis har mettet sultne amerikanske barn.
Det er bare å vri, slikke og dyppe, og vips har barna fått et ernæringsmessig fullverdig måltid.
Se bare på de amerikanske barna så sunne og aktive de er:)

En pakke kjeks og et glass melk er alt som skal til, og det må vel den travleste karriereforelder greie. Melka kan jo helles i glasset om morgenen, så er det klart til de håpefulle kommer hjem fra skolen. Kjeksen gir enorm energi til sultne små barn, et par stykker er alt som skal til så holder de det gående til langt på kveld.

Så kjære småbarnsforeldre, si farvel til frukt, grønnsaker og kjedelige brødskiver med leverpostei og brunost.
Her trengs ikke lengre fem om dagen nå er det dots som gjelder.
Så godt og så lettvint!!

torsdag 19. august 2010

Les for meg

Da jeg gikk i småskolen hadde vi en frøken som leste for oss hver dag.
Når vi dro fram matpakken og av og til i tegnetimene tok hun fram boka og leste. Vi ble kjent med mormor og de åtte ungene, Ole Alexander, Emil, Lotta i Bråkmakergata, alle barna i Bakkebygrenda og mange fler barnebokskikkelser.
For mange i klassen var det en ny opplevelse, vi var et fåtall som var vant med å bli lest for hjemme. Det åpnet seg en helt ny verden for oss gjennom bøkene, vi ble nysgjerrige og ville lese mer.
Skolebiblioteket ble brukt flittig og vi hadde egne timer hvor vi fikk sitte og lese og låne bøker.
Jeg er sikker på at høytlesningen til frøken gjorde at vi var den klassen som lånte og leste flest bøker gjennom barneskolen.

Jeg vet ikke hvordan det er med høytlesning i skolen i dag, det er lenge siden mine var skolebarn og da var det ikke noen selvfølge at de ble lest for. De skulle jo øve seg på å lese selv så det ble litt opp til lærerne om de ville være sammen med barna i matpausen og lese for de.

En av mine nevøer har nå fått i oppgave fra sin frøken å lese mange bøker, ifølge mammaen for at han skal få opp lesehastigheten. Da er visst det eneste som hjelper å lese. Lese mye.
Mammaen er veldig glad fordi han har fått en lærer som bryr seg, og har vært i bokhandelen og kjøpt bøker som frøken har sagt gutter på hans alder synes er spennende.
Bøkene ser spennende nok ut, og jeg tror nok det er historier som min nevø kommer til å like. Bøkene er også tykke og uten bilder, og den kommende lesehesten har lest i flere timer i sommer.
"Men tante, det er så kjeeeeedelig"

Problemet er bare det at han leser sakte, og når du leser sakte skal du være veldig tålmodig for å lese en hel bok. Og veldig heldig hvis du får med deg så mye av innholdet at du får lyst til å lese mer.
Det er viktig å komme i gang, få med begynnelsen og komme fort inn i handlingen. Det er sånn man blir glad i en bok, når den gir deg noe. For de som strever med lesingen kan dette være vanskelig. Fokuset på selve lesingen blir så stort at de går glipp av handlingen.
Da nytter det ikke at vi voksne peker på døren inn til en spennende bokverden, vi må åpne døren og vise fram en smakebit av hva som er innenfor. Vekke nysgjerrigheten og skape et ønske om å få oppleve mer.

Derfor har tante "sniklest" litt for lesehesten når han har vært på besøk, du kan si at vi har bytta på det og lest litt hver. Jeg kjøpte noen bøker i juli, og vi er allerede begynt på den andre. Lesehesten begynner å bli akkurat det, nå spør han om vi kan lese når han er på besøk.

Tenk hvis frøken hadde anbefalt at mamma og pappa la like mye tid ned i lesingen som lesehesten gjør.
Tenk hvis hun hadde anbefalt at de skulle bytte på det og lese en halvtime hver. Da ville lesehesten få gleden av handlingen i boka uten å slite i timesvis, og de ville få en koselig stund med boka istedet for plikt.
Tenk hvis hun hadde vært opptatt av å øke leselysten framfor å øke lesehastigheten.

søndag 15. august 2010

Dagen før dagen

Så er jeg endelig i Oslo, og i morgen er "den store prøvetakingsdagen" Samtidig som jeg gruer meg såpass at jeg er kvalm ved tanken, så skal det bli godt å få det overstått, og om et par uker vet jeg. Det skal bli deilig etter et halvt år med engstelse for hva kulen er.

Men jeg prøver å ikke tenke på det, jeg har mye å gjøre her på hotellet :)
Jeg har nemlig spart blogger i flere dager, så takk til dere som har vært flink å produsere innlegg, dere redder kvelden for meg.

Jeg har rom i 5 etasje, et fint rom med god størrelse og to vinduer som kan åpnes. Det er koselig å lytte til bylydene, biler, folk som prater, musikk og latter.
Kan godt sitte med kaffekoppen min i vinduskarmen og bare se på folk, forestille meg hvem de er og hvorfor de går forbi.

Kaffekoppen ja :) Den er et kapittel for seg selv, for ettersom det er fem etasjer opp til rommet mitt, blir det også fem etasjer ned til kaffen ;) God trim for Juni som helst vil trimme i trappene. Må innrømme at det er fristende å hente to kopper i slengen.

Jeg startet forresten dagen med en småstresset tur til flyplassen, da sønnen skulle avgårde på tur. Alt gikk ikke helt etter boka, men det får bli morgendagens innlegg :)
Nå skal jeg lese blogger.
Takk igjen til dere kreative, produktive bloggere,
You make my day.

Et hundeliv , på hotell.

Jeg heter bikkja, gogutten, hundehvalpen(selv om jeg er 9 år), kompisen.... kjært barn har mange navn og lydig som jeg er kommer jeg når de roper, uansett hvilket navn de bruker.

Det har seg slik at matmor har fortalt at jeg skal på ferie om ikke så lenge, skikkelig hotellferie for hunder.
Jeg vet ikke om jeg er så glad for det, for jeg skal være der i flere dager, flere enn sist for da var jeg i tre dager. Og det var igrunnen nok, jeg kunne ikke komme meg fort nok ut derfra da de kom tilbake.

Dere kan tro matmor har jobbet hardt for å unngå det, hun skjønner nok at jeg helst vil være hjemme. Mine to "tobente søsken" skulle passe meg på skift i to uker mens matmor og den bedre halvdelen koser seg på noe de kaller Malta.

Så, for en tid siden kom broren min hjem og sa at han skulle på ferie, og like etter kom søsteren min hjem og sa at hun skulle på kurs på jobben. Da så det mørkt ut for meg, og mens matmor ringte kennelen, som hotellet heter, tok jeg halen mellom beina og tuslet ned i senga mi. Jeg gledet meg ikke til ti dager på hotell, og jeg så at matmor ikke var noe glad heller.

Det er jo litt artig på det hotellet, den første timen vel og merke. Men etter at jeg har bjeffet til alle de andre hundene, er det liksom ikke mer å ta seg til. Det er ikke TV på rommet, og ingen fisketurer selv om det er sommer. Da blir det gjerne til at dagene brukes til å gå i hundegården, sove og spise.  Så ferie er igrunnen ikke noe for meg, og jeg greier ikke helt å forstå hvordan matmor og den bedre halvdelen kan glede seg sånn..

Men nå kan heldigvis søsteren min passe meg allikevel, kurset på jobben ble flyttet fram, så nå slipper jeg unna med fem dagers ferie. Jeg ble så glad da jeg hørte det, og hadde jeg vært yngre skulle jeg sprunget rundt og rundt etter halen min, men jeg nøyde meg med å tigge til meg en godbit fra middagsbordet.

Jeg har flere ganger hørt matmor har sagt at hun heller vil ha lengre ferie enn høyere lønn.
Grøss og gru, jeg håper det aldri skjer

onsdag 11. august 2010

... og hvis du ser godt etter, så er det litt blått i den også.

Som dere forhåpentligvis har lagt merke til så har jeg forandret stil, på bloggen altså.
Jeg syntes ikke lengre det gule og brune småmønstrete passet så godt, spesielt etter at jeg mer og mer har gått over til å bruke fotografier i stedet forn tegninger.

Så veldig enkelt var det ikke, og jeg er ennå usikker på hvordan bloggen ser ut for dere..
For sikkerhet skyld sluttet analytics å virke da jeg forandret tema, så det ser  ut som at de av dere som har kommentert innleggene mine har gjort det uten å være inne på bloggen

Jeg valgte et tema med lys lilla bakgrunn, med sort tekst og mørkere lilla linker og tagger, og når jeg er logget inn ser jeg tilnærmelsesvis det jeg valgte. Det meste stemmer, bortsett fra linkene da. De er gulgrønne, og det var helt utenfor beregningen. Har ikke greid å bytte fargen ennå, men det kommer.

Når jeg så logger ut skifter fargene, og jeg får laksefarget hovedbakgrunn og gusjebrun bakgrunn på siden.
Også det helt utenfor beregningen.

Så, jeg er ikke sikker på hva DU ser, men hvis du ser godt etter så er det litt blått i den også...

mandag 9. august 2010

En genial idé!

I ettermiddag har jeg oppdatert meg litt på nyheter og har funnet denne artikkelen om 76 år gamle Olaug som, etter et vedtak i kommunen, må gå en mil tur-retur søppeldunken. Overskriften sier riktignok at det er en mil til søppeldunken, men små lokalaviser vil gjerne smøre på litt for å lage store overskrifter. Og en mil er jo dobbelt så langt som fem kilometer. I tillegg blir hun avkrevd full renovasjonsavgift, som seg hør og bør i en byråkratisk kommune med 538 innbyggere.

Så det er nok ikke store besparelsen for den lille kommunen hun bor i, men i en STOR kommune er det STORE beløp å hente på å innføre ordningen. La oss si at alle innbyggerne gikk fem kilometer hver med søpla. Det kunne innføres som en stafettordning der de som bor 25 kilometer unna søppeldynga  bærer sitt søppel til en avstand av 20 kilometer unna. De som bor 20 kilometer unna går de neste fem kilometrene, og siden de allikevel skal bære sitt eget søppel kan de jo ta med søplet til de som bor 25 kilometer unna, og så videre. På den måten vil kommunen spare penger til drift av søppelbiler og lønn til renovatørene.

Dette vil ta lang tid sier du? Er det ingen som har tid til å gå så langt med søpla?
SLAPP AV, jeg har selvfølgelig tenkt på det også, genial som jeg er.

Jobben skal selvfølgelig utføres av skoleelevene. Ikke i skoletida, men i SFO tida. Da sparer nemlig kommunen driftsutgifter til SFO lokalene. ... ved nærmere ettertanke så trenger ikke kommunen SFO lokaler. Og de sparer lønna til assistentene på SFO. Og DET dreier seg om store beløp.
Selvfølgelig til full foreldrebetaling for SFO.

Ungene kommer helt sikkert til å bli sulten av jobben, og da kan de ta med pølser. De største ungene blir utstyrt med fyrstikker, og på søppeldynga lager de bål og koser seg med pølsegrilling. Det skal jo ikke bare være arbeid for de små, må jo være litt kos også.

Men det er ikke slutt med besparelsene ennå, for av bål blir det varme, og hva gjør vi med den?
Jo, vi utnytter den ved å lede den inn i rådhuset slik at den kan varme de kalde hjertene til byråkratene som sitter der og vedtar.

søndag 8. august 2010

Kom sommarvind, oh kom sommarvind, kom soomarvind!

.
Da jeg skulle skrive dette innlegget kom jeg på denne sangen som Tove Karoline Knudsen sang i sin tid, før hun ble politiker. Innlegget skal ikke handle om politikk eller Tove Karoline Knutsen, heller ikke om den dårlige sommeren vi har hatt her nord.

Nei, jeg har stjålet en idé fra Tenkerbell, men ettersom hun utfordret de som følte seg kallet, så har jeg ikke særlig dårlig samvittighet heller. De som har klikket seg inn på linken vet at nå kommer en del av det som gjorde Juni glad i juli, i mobilbilder, og nå er de øvrige også informert. So, here we go..

Jeg har vært på Fretex og funnet en bokskatt, her representert av et lite utvalg bøker som jeg gleder meg til å lese for tanteungene etter hvert.



Jeg har fått mer energi, har begynt å jobbe fulltid igjen, og har vært på flere fjellturer :)


Jeg har vært på tur hvor jeg har sett at det kommer til å bli en del av disse..


...og mange av disse.


Og de skal vi kose oss masse med i august. Gleder meg allerede til vafler på verandaen :)

Utfordringa sendes videre til de som føler for det.

torsdag 5. august 2010

Uten forhåndsvarsel

.
I dag etter middag dumpet jeg ned i sofaen med avisen, den lokale av papir som koster 20 kroner for rundt 30 sider.
Når det er så få sider er det klart at alt må leses, også horoskopet og det slutter med
I dag bør du holde deg unna alt som har med arbeid å gjøre.
...og det får jeg vite etter 7,5 timer på jobb. Jeg synes godt jeg kunne fått et lite forhåndsvarsel.

Nå lurer jeg bare på om horoskopet gjelder før jeg har lest det, og hvordan opphever jeg en sånn "forhekselse"? Hva av det jeg har gjort på jobb i dag ender med forferdelse? Hva om jeg resten av dagen ligger helt i ro under dyna, er det da gjennomsnittet som teller?
.

tirsdag 3. august 2010

Pølsevaner eller bare pølsevev?

.
I dag surfet jeg inn på en artikkel om nordmenns pølsevaner. Jeg måtte jo finne ut om jeg er en normal pølsespiser, eller om jeg er fullstendig atypisk for arten så jeg kastet meg over artikkelen.
Og at nordmenn spiser pølser er det vel ingen tvil om. Bor du på Østlandet og attpåtil er medlem av en småbarnsfamilie, spiser du pølser 34 ganger i året, vel og merke hvis du ikke bor i Oslo da.. For da spiser du pølser bare 21 ganger i året men da har du ikke barn.
Greit å vite når middagen skal planlegges...

Jeg for min del skal visstnok spise pølser 26 ganger i året, og det skal være middagspølser.
Og hadde jeg bodd vest i landet i min ungdom, ja da skulle jeg like spesialpølsene best. Da kunne jeg fråtset i bratwurst, løkpølser og medisterpølser hele året, men bare 26 ganger :)

Men ettersom jeg har passert de førr og atpåtil har valgt å bosette meg i midnattssolens land, må jeg ta til takke med den staute middagspølsa.   Og det gjør jeg jo som regel også.
Bortsett fra til jul for da er det medisterpølse. Eller hvis jeg faller for fristelsen på Shell ( baconpølse i brød er beste junk-food jeg kan få.) Eller hvis jeg skulle komme til å legge pølser på grillen, for da blir det chilli eller løkpølser.
Men de andre gangene, da stemmer det :)

Hysj! Var det noen som sa agurktid??
.