søndag 30. mai 2010

Utfordring på svak arm

.
En av bloggene jeg leser fast er Emblas Flinke Pike.
Hun skriver personlig om hvordan hun jobber seg opp mot det livet hun vil ha, skikkelig fighter er denne jenta. Gir seg ikke om hun møter motgang:)

Og nå har jeg lovet henne et velduftende innlegg, eller, mer korrekt så har hun utfordret meg til å skrive et, og utfordringer må jo tas på strak  svak arm, ikke sant?

Det har seg nemlig slik at Britt Åse i Hagen på Hytta fikk en ide om å utfordre bloggere til å skrive om  syv gode ikke-parfymedufter. Utfordringen har vandret  veien via Fru Storlien til Embla, og er nå kommet til meg.
De tidligere nevnte har løst oppgaven på en utmerket måte, og jeg har funnet noen flere blogger som jeg ønsker å fortsette å lese, så langt er alt vel. Ettersom de har løst oppgaven så bra som de har gjort, så har de også "brukt opp" mange av de gode duftene.
Jeg vil jo nødig bli beskyldt for plagiat og velger da andre dufter,  jeg føler derfor et sterkt behov for en presisering før jeg går i gang med å presentere de gode
ikke-parfymeduftene jeg har valgt.

Jeg har ikke valgt duft ut fra hvordan den føles i nesen, men derimot ut fra hvilke asossiasjoner den gir meg.  
Sånn, der var det avklart, så da er det bare å gå i gang med
Junis Eau de Memories
topp 7 i vilkårlig rekkefølge..

Klatreskoene mine minner meg om mange fantastiske treningsøkter i veggen. De har trofast hjulpet meg opp veggen og jeg har ved hjelp av de, blant annet overvunnet høydeskrekken min. ... og de lukter som treningssko skal gjøre;)

Våt hund: Jeg har vokst opp med hund i huset, og lukten av våt hund minner meg om mange lange turer med hundene vi har hatt opp gjennom tiden. Beste turkamerat jeg kan få :)

Nyvasket hus: Duften forteller meg at jeg med god samvittighet kan gjøre akkurat hva jeg vil, nå er huset rent og pent.

Tørrfisk og da mener jeg ikke den tørrfisken sm ligger i små poser og som lukter som klatreskoene mine. Tørrfisken må henge ute! Lukter fantastisk og minner om en tid da lykken var at bestefar hentet ned en tørrfisk og banket myk til oss ungene :)

Lukten av nysteke Vafler minner meg om idrettstevner i barne og ungdomstien, jeg var veldig aktiv og har mange gode minner fra denne tiden. Og på alle stevnene ble det stekt vafler.

Hvitløk! Den beste maten lages med hvitløk og nytes sammen med familie og gode venner. Mmm lammelår, snegler, reker.... Mange gode minner

I denne sammenhengen kommer vi ikke utenom KAFFE. Jeg er nettopp blitt kronet som kaffeslave, og synes det er velfortjent :) Alt avhengig av humør og stemning har jeg forskjellige kaffevarianter jeg liker. Det kan dere lese mer om i inlegget mitt om kaffe.

Ja det var syv mer eller mindre liflige dufter, og nå skal jeg sende utfordringen videre ;)

Tenkerbell sladrer om livet, jeg humrer ennå når jeg tenker på innlegget ditt der du bytta stikkontakten selv, kostelig!!

Bergljot i Fjas fra sidelinjen, hvordan lukter det på sidelinjen? Gi meg syv gode etter egen definisjon :)

Tante Grønn, jeg tror du har alle sansene med deg når du skynder deg med museskritt.

Umulige Emilie forteller deg hva hun synes: En stinkende utfordring til deg ;)

Jeg Meg og Mitt Wonderwoman, hvordan er duftene der ennå-lengre-nord?

Dere er bloggere som jeg tror vil løse oppgaven på forskjellig måte, jeg håper dere tar utfordringen, blogger og sender den videre, og jeg venter i spenning på resultatet :)

Embla, takk for utfordringen :)
.

fredag 28. mai 2010

I rettferdighetens navn. Hvor er fagforbundet??

Naboen er virkelig ivrig i hagen :)
Helt fra snøen begynner å tine holder han på med spade og spett for å fjerne snø og is på plenen.Han gjødsler, kalker, lufter, klipper og raker, og det er ikke en mosedott igjen når han er ferdig. Gjennom hele sommeren holder han gresset kort-kort og han har en slett og jevn gressplen uten dumper og steiner.

Juni & co sverger til det som kalles naturplen, det vil si at det som vokser får bare vokse så lenge det er grønt.  Vi raker bort løv og dødt gress om våren, og klipper anstendig ofte på sommeren sånn at den ikke blir helt "overnarurlig." I år har jeg virkelig slått på stortromma og anlagt staudebed, og sammen med en ripsbusk, noen store krukker og et par småbed ved veggen utgjør det hele beplantningen i Juni & co's hage.

Joda, jeg kunne nok ønsket meg en flott hage med mange busker, hekk og blomsterbed, men jeg kjenner meg selv og min bedre halvdel så godt at jeg vet at det ville bli et ork å holde ved like.

Men det er her livets urettferdigheter slår inn hvert år:
Vi, som ville vært fornøyd dersom plenen/naturflekken ikke ble grønn før i juni, har nå fått langt grønt gress som snart trenger klipping.  Åååå neiiii, hvem av oss skal klippe? Elle, melle....
Naboen stakkar, som har strevd og slitt  siden april med alle aktiveiteter som normale pleneiende nordmenn holder på med, har fortsatt brun plen som sikkert ikke trenger klipping før i juli.

Her burde et eller annet fagforbund se på skjevfordelingen av lønn for strevet :)
.

torsdag 27. mai 2010

I gamle dager:)

I morges da jeg var fri for kaffe kom jeg på tanken om å stikke over til naboen og låne litt, butikken var ikke åpnet ennå, og jeg var kaffetørst.
Det ble med tanken, men den tanken har fulgt meg gjennom dagen...

Det er ikke vanlig i nabolaget vårt at vi stikke over til naboen og låner en kopp kaffe, sukker eller mel. Det er noe jeg var vant med fra barndommen. Da butikkene stengte halv fem på ukedagene og klokka et på lørdag. Bensinstasjonene hadde bensin og kioskene tobakk, ukeblader og godteri. Da var naboene en god nødløsning.
Som regel var det vi ungene som ble sendt over gjerdet for å låne. Mødrene sto da på kjøkkenet midt i å lage et eller annet og hadde ikke tid. Men dagen etter, når de skulle skaffe tilbake, var det mødrene som tok jobben.

Da hadde de nemlig god tid, mødrene. Kaffen kom på bordet og skravla gikk, det tok gjerne et par timer å levere tilbake, så litt sosialt var det også .

Jeg husker spesielt en dag en av naboguttene kom over og lurte på om han kunne få låne noen kokte poteter. Han skulle nemlig på fotballtrening om en halvtime, og potetene var ikke kokt ennå hjemme hos han. Utenkelig at han skulle spise middag uten potet ;)

Jeg husker ikke nå om vi fikk fedigkokte poteter tilbake, men jeg tipper det ble en prat ved kjøkkenbordet iallefall.

Skap-rot

Det første jeg gjør om morgenen er å sette på kaffe. Når det er gjort kan jeg gå i dusjen vel vitende om at nytraktet kaffe venter på kjøkkenet.
I den siste tiden har jeg sittet ved kjøkkenbordet, drukket kaffe og lest blogger hver morgen. En rolig stund for å bli skikkelig våken, sikkert lik i mange hjem.
I morges da jeg sto opp var kaffeboksen TOM. Og det var skapet over kaffetrakteren også. Det vil si det var ingen kaffeposer der, alt det andre rotet var dessverre ikke borte.

Nå har jeg hatt det skapet der i tretten år og kan telle på en hånd de gangene det har vært tomt for kaffe, så jeg var mildt sagt forundret. Eller "søkkførrspællt" som er uttrykket jeg har vokst opp med.

Jeg vurderte et øyeblikk å banke på hos naboen med en kopp i hånda og låne litt kaffe men tatt i betraktning at klokka var halv åtte på morgenen innså jeg fort at det var en dårlig ide, det var bare å vente til butikken hadde åpnet.

Nå har jeg fått kaffe, skapet over trakteren inneholder igjen kaffeposer og alt er bare velstand. Hadde jeg bare ikke åpnet det lange matskapet i hjørnet....
For der lå tre kaffeposer og gliste mot meg, og jeg mistenker min bedre halvdel for å ha lagt de der, det var nemlig han som handlet i full fart på tirsdag.

Konklusjonen? Ja, etter syv års samboerskap er vi enig om hvor skapet skal stå, men tydeligvis ikke hva som skal være i det :)

.

søndag 23. mai 2010

Stillhet.

Det har hendt at jeg har truffet mennesker som har funnet en plass i hjertet mitt med en gang. Mennesker som jeg har tenkt at jeg bare måtte opprettholde kontakten med. Felles for disse menneskene er at jeg har følt at de har tilført meg noe av verdi, de utfyller meg samtidig som vi er veldig like. Og jeg opplever at jeg har den same rollen i deres liv. Som regel oppdager jeg det med en gang når jeg treffer disse menneskene. Om det er kjemien som stemmer eller noe annet, skal være usagt, men stemmer gjør det :)

Jeg er ikke den typen som slipper så mange innpå meg, så dette gjelder bare en knapp håndfull mennesker. Og det er heller ikke sånn at vi har daglig eller ukentlig kontakt. Det kan faktisk gå veldig lang tid mellom hver gang vi tar kontakt. Men det er bestandig greit, selv om det har gått en måned eller tre siden sist så bebreider vi ikke hverandre. Vi er glad for å være sammen der og da, og gleder oss til neste gang uansett hvor lenge det blir til.  Går det veldig lang tid mellom treffene kan vi sende en SMS uten at vi nødvendigvis forventer svar med en gang.

Når vi først er sammen, opplever jeg at vi kan prate om helt andre ting en de vennene jeg omgås mye oftere.
Og vi kan være stille sammen.
For meg er stillhet i en samtale et tegn på tillit, det at samtalen stopper opp og det blir helt stille uten at den ene parten febrilsk prøver å finne på noe å si, gir en helt spesiell trygghet.
Stillhet som ikke er pinlig, og som kan brukes til å tenke. Tenke på det den andre har sagt, eller på det jeg selv har sagt. Eller bare være stille fordi ingen har noe å si for øyeblikket :)  Det er ofte de beste samtalene.

 "Ekte vennskap finnes der hvor stillhet mellom to mennesker føles behagelig"
Dave Tyson Gentry

onsdag 19. mai 2010

Å, den som var en løvetann


..og sto i skitt og sølevann
i Bispegata 3.
Den aller første løvetann som blusset bak et søplespann
i Bispegata 3.

I dag da jeg hadde en liten pause på jobb så jeg den.
Kraftige grønne blader, lange stilker og på toppen solgulte bustehoder. En løvetann :)
Det minnet meg om denne sangen av Alf Prøysen.

Hvis jeg hadde spurt et utvalg av unger i barneskolen om hvilken blomst de ville vært om de fikk velge, er det ikke sikkert at løvetannen ville komme på førsteplass. Den har jo konkurranse med de "fine" blomstene som fiol, ballblom og blåveis. For ikke å snakke om hageblomstene. Nei, løvetannen er nok ikke regnet blant de fine... Tvert i mot så prøver vi med alle virkemidler å bli kvitt den, så hvem ønsker vel å være en så uønsket skapning.

Men denne løvetannen fikk meg i så godt humør :) Mot alle odds så sto den der og lyste opp  mens den strakte de knallgule hodene sine mot sola.
Og det er det som er så spesielt med løvetannen. Mot alle odds så dukker den opp overalt. Ikke bare som ugress på plenen eller på enga der det er gode vekstvilkår, nei den vokser også på stein og til og med på asfalt :)

Den er ikke så kravstor, løvetanna, den tar til takke med det den får og greier seg med det.
Og den ser muligheter der de andre plantene gir opp, og vokser seg stor og kraftig der de andre plantene visner og dør.
Er ikke det egenskaper vi alle skulle ønske at vi hadde?
At vi overlever og utvikler oss mot alle odds. Selv der de andre gir opp. Ser muligheter som de andre ikke ser. Sterkest av alle!

Jo mer jeg tenker på det jo mer ville jeg ønske å være en løvetann hvis jeg ble spurt :)
.



mandag 17. mai 2010

Juni er klar, på sin måte :)

Da er hagen ryddet og raket. Vinteren er borte og våren er på plass i form av blomster i alle krukkene. Jeg har til og med laget et staudebed selv om jeg vet at det medfører en del ugressluking i løpet av sommeren, og jeg er ikke så flink til å følge opp sånt.
Jeg har vært på kirkegården og plantet, og på verandaen har det kommet en kasse med krydderplanter, det har jeg aldri hatt før.
Familiens skjorter av ulike slag er strøket og hengt opp, og mitt bidrag til morgendagens koldtbord er ferdig.

Alt dette har jeg gjort i løpet av to dager. Det er ikke perfekt, men det er godt nok :)

I tillegg har jeg gjennomgått en kleskrise i formiddag. Jeg hadde nemlig planlagt hva jeg skulle ha på meg i morgen, men da jeg prøvde skjørtet hadde det krympa der det lå innerst i skapet. Det er nok varmen de siste dagene som har forårsaket det;) har garantert ikke noe med matintak og manglende aktivitet å gjøre.
Jeg forbannet meg selv som ikke hadde sjekket dette mens det ennå var tid til en liten panikkhandel, men jeg var så opptatt med andre ting og var sikker på at jeg hadde prøvd det for noen uker siden...

Nå er ikke mitt utvalg av skjørt og kjoler det aller største, så jeg kan trygt si at valgmulighetene var svært begrenset. "It ain't over til the fat lady sings" tenkte jeg og klipte en kjole i to. Underdelen ble gjort om til skjørt , og jeg var en kjole fattigere.

Men morgendagens antrekk er i boks, og for meg er det godt nok;)

fredag 14. mai 2010

Det eneste som er konstant i livet er forandring

.
I dag har jeg vært hos legen for å forlenge sykemeldingen, det har vært greit å kunne fordele kreftene mellom jobb og fritid, jeg lever litt mer nå:) Allikevel var jeg i dårlig humør da jeg dro inn til legekontoret, jeg har ennå ikke greid å kvitte meg med følelsen av nederlag jeg fikk da jeg sykemeldte meg.
Da jeg kom inn på venteværelset fikk jeg beskjed om at "fastlegen" min var bortreist, så jeg var satt opp til time hos en turnuslege.

"Fastlegen" min har forsåvidt ikke vært tilstede de siste tre årene så det har vært forskjellige leger hele tiden, bare siden november har jeg hatt fem forskjellige i tillegg til fire forskjellige på sykehuset. Og alle skal høre historien på nytt, med varierende grad av interesse. Jeg må si jeg var temmelig oppgitt der jeg satt på venteværelset, og temmelig forutintatt til den nye legen.

Da vi hadde hilst på hverandre, begynte legen å prate. Hun hadde faktisk lest journalen min på forhånd, og visste hvorfor jeg var der. Det var nesten så jeg datt av stolen av overraskelse. Hun ga et kort referat både av symptomer og prøvesvar, og så spurte hun om det var noe hun ikke hadde fått med seg. Hun så på meg mens hun pratet, og ga hele tiden respons på det jeg sa. WOW!

Så sa hun "sånn kan du ikke ha det! Det finnes medisin for dette "  Jeg forklarte at jeg hadde bedt om medisin, men at den forrige legen ikke ville starte medisinering før  prøveresultatene var utenfor referanseverdene.
"Ja, i noen tilfeller kan det være riktig, men i ditt tilfelle er symptomene så tydelig, og det er så nært opp mot grensa at jeg vil at du skal prøve medisin."
Siden hun "bare" er turnuslege ringte hun til en spesialist på Aker Sykehus, og fikk bekreftet at hun gjorde en riktig vurdering.
Jeg må si jeg hadde en stor klump i halsen da jeg gikk ut derfra med resept, sykemelding og time til oppfølging om seks uker for å justere dosen. Og en følelse av å være et menneske, ikke bare noen tall på et skjema med prøvesvar.

Det har aldri hendt før at jeg har kommet til en ny lege som faktisk har satt seg skikkelig inn i hvorfor jeg er der. Bestandig har det vært en slitsom forklaring, noe har blitt uteglemt fordi jeg har dårlig konsentrasjon og dårlig hukommelse. Og ofte har jeg kommet på ting i ettertid som burde vært sagt.
I tillegg evnet denne legen å se meg og symptomene, ikke bare noen tall fra laboratoriet.
Og dette flotte mennesket skal følge meg opp helt til august, forhåpentligvis har vi funnet riktig dose til den tid.

I dag skinner sola, og "værdama" lovte oss 17 grader i morgen :)
.





torsdag 13. mai 2010

Jeg vet jeg er forelska...


...når jeg ikke får sove om natta og synes det er koselig
å høre på snorkinga til min bedre halvdel ;))
.

Feilkobling i loftsetasjen.

.
I morgen skal vi ha torsk i folie til middag, kunngjorde jeg ved middagsbordet i dag.
Jeg kan ikke akkurat betegnes som en mesterkokk, ikke en gang noe i nærheten, men torsk i folie kan alle lage, til og med mor.
Det fine med denne retten er at hver får sin egen middag pent pakket inn i folie. Her kan jeg legge det hver enkelt foretrekker, eller hver kan lage sin egen pakke med fisk, poteter, grønnsaker og krydder.

Så etter middag gikk turen til butikken. Ikke den lille, lokale rett over veien, men til den stooore noen kilometer unna. Den som har så godt utvalg i frukt og grønt.
Handlelappen var ferdigskrevet (jeg begynner å bli flink med denslags) og det var bare å starte seansen. Juni, innkjøpsmesteren, leste på handlelista.

Først ut var grønnsakdisken, gulrot, blomkål, broccoli... og så hadde de jammen ferdigskrellet løk. Det gråter jeg ikke akkurat over, ned i handlevogna med den. Og de tomatene så virkelig gode ut, trenger kanskje noen av de også.

Her begynte Juni innkjøpsmesteren å flytte fokuset fra handlelista til grønnsaksdisken, og for øvrig alle de andre diskene vi passerte.

Entrecote på tilbud, nakkekoteletter kan være fint å ha på lur i tilfelle været tillater grilling de nærmeste dagene. Og i så fall må vi ha hvitløksbaguetter. Ei pils til i kveld og ei til i morgenkveld, rakk det akkuret før klokka åtte. Har vi forresten kaffe hjemme?

Vi kom oss gjennom kassen uten kø, og fikk stablet handleposene i bagasjerommet på stasjonsvogna. Vel hjemme var det bare å begynne å stable varer.

Jeg må si at gleden var stor da vi endelig var ferdig.
Men akk, det ble en kortvarig glede da jeg oppdaget hva vi hadde glemt.
Torsk og folie!!

Snakk om å ha feilkobling i loftsetasjen ;)
.

onsdag 12. mai 2010

Sexersice med Chewy Truck og Pringles.

.
Mens VG skrev mandag at halvparten av alle briter skader seg når de har sex, ser det ut til at tilstanden er en helt annen her hjemme på berget. Sex er ikke farlig allikevel.

Avisa Nordland  bekreftet det i går i en artikkel om RFSU og Kari Jaquesson som har startet en kampanje for å vise at sex er sunt og at du faktisk får en treningseffekt av det.
I takt med at lauvet spretter og gressplenen spirer skal vi nordboere drive en ny form for trening. Sexersice er den nye treningsformen som skal få dvaske vinterkropper fit for bikinisesong i år.

De har utarbeidet et lykkehjul som viser kaloriforbruket ved egentrenig og duo, og ved forskjellige stillinger. Hvem har ikke ønsket seg det??
Den kan for eksempel henges på kjøleskapdøra som en påminnelse hver gang jeg får lyst på noe godt;)

Jeg synes også det er positivt at treningsopplegget er lagt opp såpass variert idet to av øvelsene skal utføres på en barkrakk og en tredje på do. Det skaper også mindre rom for å sluntre unna treningen. Tren der du er...

Imidlertid kunne jeg ønsket en oversikt over hvilke muskelgrupper som trenes ved de forskjellige øvelsene slik at treningen kan bli mest mulig målrettet. Det kan jo være et tips til neste års kampanje, helt gratis ;)

En viktig del av kampanjen er sikkerhet, og da er det ikke treningsskader det er snakk om, men å forebygge sykdommer og for å forhindre at treningen har motsatt effekt og vi kan se langt etter både flate mager og bikini flere sesonger framover. Det er i den forbindelse mitt bidrag kommer inn.

Dette bildet fikk jeg på mail for en tid siden, og jeg er virkelig glad jeg ikke slettet det, det viser seg nemlig at alt kommer til nytte en gang. Her tilbys kondomer for enhver smak og i enhver fasong, i samarbeid med kjente merkevarer. Er du litt "slapp i fisken" er det bare å hente fram Chevy Truck og det meste ordner seg. Eller det går an å hinte litt til en treg treningspartner ved å ta fram Nike. Eller Pringles for.... ja, dere vet :))


Uansett.. Jeg vil tro at når den bedre halvdel sier "Skal du være med og trene?" vil det gi en helt ny mening heretter ;))  

          

lørdag 8. mai 2010

Behovspyramiden

.
Da jeg gikk på videregående lærte vi om Maslows Behovspyramide, hvilke behov et menneske søker å få dekket først, og hvilke som kommer i annen rekke. "Dette er kunnskap som vil hjelpe dere når dere i framtiden skal markedsføre produkter", ble vi fortalt. Ja, det tror jeg nok...

Men i dag lanserer jeg Junis Behovspyramide.
Tatatata!!!!!
Det er en forenklet modell og består kun av to trinn som attpåtil står ved siden av hverandre. Kan man kalle det trinn da? Og blir det i det hele tatt en pyramide? Vel det er bagateller...
De to trinnene i denne nyskapte behovspyramiden er  masse kos og masse sjokolade.

Jeg forbereder nå en storslått presentasjon for min bedre halvdel hvor jeg vektlegger nødvendigheten av å få de basale behovene dekket, og konsekvensene hvis de ikke blir det. Alle vet jo at det fører til sure kjærringer og kalde skuldre og muligens går hele verden under...
Så da krysser jeg fingrene for at ved hjelp av min mer en tyve år gamle markedsføringskunnskap og min medfødte sjarm, som for øvrig er ennå eldre, går budskapet rett hjem :)
.

tirsdag 4. mai 2010

Heia haue!

Kaffe er en viktig del av livet mitt, jeg har tidligere skrevet et innlegg om det og skal ikke gjenta meg selv. De som vil kan heller lese inlegget.
Iallefall er det nå slik at når jeg får besøk, eller venter besøk, så settes kaffen på. 
Så også i dag.

Jeg hadde avtalt med ei venninne at hun skulle stikke innom når jeg var ferdig på jobb, så det første jeg gjorde var å sette på kaffen. Da det ringte på var jeg akkurat ferdig, så jeg slo på trakteren og gikk ned for å låse opp. Det er ikke vanlig i nabolaget at ytterdøra er låst når det er folk hjemme, men ettersom jeg har en hund som stort sett går dit han vil og i tillegg åpner dører, så må ytterdøra mi alltid være låst.

Tilbake til kaffen... Da vi kom opp på kjøkkenet var det vått over alt: på kjøkkenbenken,  på gulvet og det rant kaffe ned langs siden på kjøleskapet.
Og ved siden av kaffetrateren sto kaffekanna som jeg hadde glemt å sette i trakteren da jeg gikk ned for å låse opp. Og siden jeg hadde tatt meg tid til å vise fram de nye gardinene jeg hadde hengt opp i går, ble det tid nok til å lage dam både her og der på kjøkkenet. For å bruke et uttrykk her nordfra "heia haue!!" (haue = hodet)

Vi fikk oss en god latter, og fikk etter hvert tørket opp og satt på ny kaffe :)

Jeg hadde ikke planlagt gulvvask i dag, men det var godt å sette seg ned med nyvaska gulv, nytraktet kaffe og nykjøpt formkake. Koselig ble det uansett:)

mandag 3. mai 2010

Nytt lys

.
Etter lange diskusjoner med meg selv, har jeg kommet fram til at det er på tide å omfordele ressursene. I allefall for en peiode. Til nå har det vært en fordeling mellom jobb og fritida, der jobben til stadighet har dratt det lengste strået.
.
Men fra i dag er fordelingsnøkkelen en annen. Noen uker framover skal jeg arbeide halv dag og bruke de resterende kreftene til å ha et normalt liv med husvask, klesvask og kanskje til og med gå ut med fotoapparatet av og til :)

Jeg skal sette grenser for meg selv slik at jeg ikke planlegger mer enn jeg vet jeg kan greie, så får det jeg måtte greie utenom planen være dagens positive overraskelse :) Og sjansen for nedurer blir mindre...

Jeg startet i dag med å pusse vinduer, så nå ser jeg verden i et nytt lys ;))

.
.

lørdag 1. mai 2010

Klar, ferdig, KJØP!


Det er første mai i morgen, og det er ren flaks at jeg husket på det før det var for sent.
Ikke fordi jeg har tenkt å markere dagen på noen måte, bortsett fra at jeg kommer til å ha to søndager denne helga. Neida, jeg hadde flaks fordi da fikk jeg handla for helga.
Vanligvis er det noe jeg sysler med på lørdag av den enkle grunn at jeg ikke gidder å handle på vei hjem fra jobb, og jeg greier slettes ikke å dra meg opp av godstolen etter middag. I hvert fall ikke for å handle.

Men, jeg husket da på det, og etter middag stressa jeg og samboeren inn på kjøpesenteret med kursen for matvarebutikken og et håp om at besøket skulle bli kortvarig. Jeg hadde til og med rabla ned en handleliste i full fart for å være sikker på at vi fikk med oss det mest nødvendige. Løsepengene for handlevognen var også klar, så jeg vil si vi var  godt forberedt.
.
Første hinderet for en kjapp handletur var at vi ikke hadde felles forståelse av hva som sto på handlelista. Når jeg skriver salat på lista mener jeg alle ingrediensene til salaten, og ikke vare et enkelt salathode. Og når jeg skriver potetgull, mener jeg en pose og ikke fire forskjellige sorter. (ingen av oss har godt av mer enn en pose, knapt nok det:)
Når da jeg henter potetgullet og samboeren salaten, er overraskelsen stor når vi ser hva den andre kommer tilbake til handlevogna med. Det ender med at jeg henter resten av min forståelse av hva salat er, og han kompletterer potetgullpunktet med en dobbelttur i snacksavdelingen.
.
Og sånn fortsatte handleturen: Sjampo er egentlig sjampo og balsam fordi vi denne gangen også var fri for balsam, grillmat er både kjøtt og fisk, hundemat inkluderer også tyggebein og brød betyr i tillegg rundstykker fra frysedisken. Min samboer, som forøvrig alltid er blid, tok det hele med godt humør. Det falt noen vittige kommentarer om at han lurte på om vi hadde mat i huset den tida da ungene gikk på butikken med lapp fra mamma. Men stemninga var god :)

Etter flere dobbeltrunder var vi på vei til kassa. Hujedamei, der var det kø!! Kø er det verste jeg vet, snakk om å kaste bort tid. Ikke var det grunnlag for irritasjon heller, for alle kassene var betjent. Det var rett og slett sånn at vi alle hadde fått samme ide samtidig; å handle før 1.mai. Lite å gjøre med det.

Vanligvis når jeg står i kø studerer jeg menneskene rundt meg og prøver å forestille meg hvem de er. Denne gangen var det to faktorer som distraherte meg, bladhylla og sjokoladen. Jeg gjorde et fortvilt forsøk på å unngå sjokoladefristelsene ved å plassere meg sånn at jeg hadde samboer og handlevogn mellom meg og hylla, men forgjeves..

Da alle varene var havna på samlebåndet i kassa, var det en fin liten plass ledig. Den passa akkurat til en passe stor pose med sjokolade. Lørdagsgodt mumla jeg da jeg la posen opp.

Og endelig er det blitt lørdag,så her sitter jeg med bloggen på fanget og munnen full av sjokolade :) Har ikke engang dårlig samvittighet for vekta.
.