onsdag 16. juni 2010

Det lille evighetsprosjektet.

.
I dag har jeg strikkedag.
Jeg er ferdig med mine få usle timer på jobb, og trenger å gjøre noe fornuftig mens jeg slapper av. Da kan jeg si "jeg har strikka" hvis noen spør hva jeg har gjort i dag, det høres bedre ut enn "jeg har slappa av"

Nå er det ikke sånn at jeg driver masseproduksjon av gensre, votter og luer. Nei, den tid er forbi. Nå kommer de ferdige produktene ut i sneeeglefart.
Ikke fordi jeg strikker sakte, men heller fordi jeg tar så mange pauser. Laange pauser. Det er det strikketøyet jeg holder på med nå et klassisk eksempel på.
Jeg begynte på det da jeg skulle få en ny niese. Et strikket sett med bukse og jakke. Ja det er jo ikke store plaggene en nyfødt trenger, så et halvt år burde være rikelig med tid. Trodde Juni :)

Men pausene ble mange og lange, og da niesen ble født en kald desemberdag, stilte ikke tante Juni opp med varm ullbukse og ulljakke som hun hadde tenkt. Stakkars lille babyen måtte dra hjem ikledt fleece..

Jaja, jeg la bort strikkinga en stund helt til neste baby var på tur. En gutt denne gangen, og strikkinga ble hentet fram fra glemselen, heldigvis hadde jeg valgt en nøytral farge :))
Babyen ble født, dro hjem i fleece og strikkinga ble puttet tilbake i glemselen.

To babyer til har dratt hjem i fleece og jeg har kommet litt lengre for hver gang. Tantes jente som strikkinga var tiltenkt er nå blitt fire-og-et-halvt, og ser ut til å trives i fleece.
Men i august er det baby på gang (en venninne av min datter denne gang) og jeg har vært i glemselen og hentet fram strikketøyet nok en gang :)

Denne gangen SKAL jeg bli ferdig.
Men burde jeg ikke strikke jakken og?
Og trenger en baby som er født i august virkelig ullbukse og ulljakke?
Kanskje best å ta en pause med kaffe og blogging mens jeg tenker på saken...
.

3 kommentarer:

WonDerWomAn sa...

Hadde selv en bestemor, og har en mamma som er en racer på alt som heter håndarbeid, deriblant strikking. De strikket til oss barna da vi var små, og til og med i dag strikker hun så det hyler. Hender titt og ofte (alt for ofte i følge henne) at vi kommer med klær som må sys om eller lignende.

Selv..husker ikke sist jeg tok i en strikkepinn eller satt ved symaskinen. Har nok ikke arvet de genene jeg. Men lykke til med strikkingen..og håper det blir ferdig i tide.

Siw sa...

Hihihii, man må passe på å ikke overdrive ;) Klem!

juni sa...

WonDerWomAn:Jeg hadde også en sånn bestemor :) Hekling,strikking, brodering og sying var sånt hun holdt på med foran TV eller til ettermiddagskaffen. Og hun lærte oss ungene også. Selv om jeg de siste årene ikke har vært så ivrig på området synes jeg det er godt å ha lært.

Embla: Det er vktig å ikke overdrive :) Det ble allikevel ca 3 cm lengre strikketøy i løpet av gårdagen, så jeg er i rute så langt.

... Kan jo eventuelt vente til barnebarna begynner å komme :P