Ny dag, nye... muligheter?

Konsekvenser av kostnadskutt var overskrifta i møteinnkallingen jeg fikk i dag.
Ikke noen hyggelig overskrift, og jeg hadde ikke lyst å åpne, langt minde godta, møteinnkallingen.

Vi har gått noen runder med kostnadskutt de siste årene, men det har til nå vært litt fjernt for oss for vi har ikke blitt direkte berørt. Nå er altså turen kommet til oss, og jeg kjenner magen knyte seg når jeg tenker på møtet som skal være i dag. Jeg lurer på om noen blir effektivisert bort, i så tilfelle hvem?
Det er ikke lett å få sove, jeg har prøvd alle metoder:  avslappingsøvelser, styre tankene og har til og med tatt i bruk bestemors råd om å ta på ull-lester. Det nytter bare ikke.
Nå har jeg kokt kaffen for andre gang og skal gå i dusjen før jeg spiser frokost.

Ironisk nok har jeg, etter at jeg ga opp sovingen, sittet og jobbet.
Jeg har fått masse gjort - vært effektiv og gjort mitt beste - jeg har skjønt at det er viktig i dag.

Venn eller belastning

De fleste av oss har perioder i livet som vi synes er vanskelige, og da er det godt å  ha gode venner og venninner å støtte seg til. Mest for å ha noen å snakke med og kanskje en sjelden gang spørre om råd.
Jeg skriver en sjelden gang fordi jeg er av den oppfatning av at det er ikke alt som skal legges på en venns skuldre.

Når jeg skal spørre en venn om råd angående noe viktig, må jeg være sikker på at jeg er klar for å ta i mot råd. Jeg må vite at jeg kan ta en avgjørelse på hvorvidt jeg skal følge de rådene jeg får eller ikke. Det er ikke slik at alle råd fra venner bør følges, det er innspill som jeg tar med i helheten, og dersom jeg følger rådet skal det være ut fra egne vurderinger. Det er ikke mine venner som har ansvaret for mine handlinger og valg i livet, det må jeg stå for selv, og velger jeg feil er det mitt eget ansvar selv om jeg har fulgt et råd fra en venn.

Jeg opplever heldigvis at mine venner har samme holdning som meg, og det gjør det enklere å gi råd når jeg blir spurt.

Det er ofte slik at når  man er i en vanskelig situasjon så fremstiller man virkeligheten noe unyansert og forskjellig fra hvordan man ellers ville se den. Jeg synes derfor at det er viktig å sile ut hva som skal/kan fortelles til venner.

Eksempelvis er det ikke nødvendig å fortelle alle detaljer ved et opprivende samlivsbrudd eller samlivsproblemer. Det er heller ikke nødvendig at en som havner i feil seng belaster samvittigheten til en venn(inne).
Hvordan skulle i så fall venn(innen) kunne forholde seg til den andre parten etterpå derom de bestemte seg for å holde sammen, tross alt?
En del ting mener jeg man bør tie om, selv i et vennskap, og hvis man angrer det man har fortalt kan det bli en tung belastning for begge parter selv om det der og da var godt å prate med noen.

Det mest beundringsverdige ved å leve, er ikke hvor mange ganger man faller, men den styrken man får av å reise seg hver gang..