tirsdag 8. november 2011

Gatenært

De fleste har sett de og bare gått fort forbi. Litt redd kanskje, de er jo litt skumle. Ikke helt lovlydige, ikke godt å si hva de kan finne på.
Jeg har også gått fort forbi, jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å se bak det bildet "alle" har av de narkomane. Stoffmisbrukerne. Rusmisbrukerne.

Jeg er frivillig i gatenært arbeid som det så pent kalles, og det har snudd opp ned på tankesettet mitt i forhold til mennesker med rusproblemer. For det er mennesker de er. Alle de vi skynder oss forbi. Mennesker som i tillegg til de små og store bekymringer du og jeg har, også har et rusproblem. Mennesker som har håp og ønsker for livet videre.

Det går ikke an å hjelpe alle med alt, men jeg vet at jeg kan hjelpe noen med noe. Det er ikke den store forskjellen, men ofte er det å kunne utgjøre den lille forskjellen det viktigste der og da.