Go ahead, Make My Day!!!!

.
I dag har jeg endelig kvittet meg med gammelbilen.
Det er en gledens dag, både for meg, min bedre halvdel og ikke minst for naboene :)
Gammelbilen har nemlig stått til spott i et hjørne av tomta siden den ble pensjonist for et par år siden. Det har hersket tvil om hvorvidt husets datter skulle ha den eller ikke og nå har husets datter endelig bestemt seg. Det koster for mye å rette opp  alle skavanker for at den skal kunne få EU-stempelet for to nye år, så jeg sto opp tidlig i dag for å få levert skrapet fortest mulig, før hun kunne finne på å ombestemme seg.

Klokka 8 da biloppsamlinga åpnet, sto Juni klar og trippet, glad og lykkelig fordi jeg nå får fjernet en potensiell miljøbombe fra tomta. Skrapet sto på utsiden.
Jeg ble møtt av en smilende dame som sa at jeg måtte vente litt så skulle det komme noen. Ja, det var ok, jeg hadde det ikke så travelt.

Straks etter kom den unge mannen som skulle hjelpe meg, heretter kalt gutten. Han forsvant ut døra for å gå skrapet nærmere etter i sømmene.
Gutten gjorde en grundig jobb, han åpnet alle dørene, kikket under setene, inni hanskerommet, bagasjerommet og under panseret. Nesten samme jobben som jeg gjorde for 20 år siden da jeg kjøpte skrapet (som da ble kalt herligheten) Det var nesten så jeg ventet at han skulle be om nøklene for å prøvekjøre.

Jeg sendte en vennlig tanke til min bedre halvdel som i går kveld insisterte på at vi skulle tømme hanskerommet for papirservietter, og bagasjerommet for oljeflasker og vaskeremedier. For i skrapet var det ryddig og pent.

Gutten kom inn igjen, og denne gangen hadde han med seg en tordensky. En svart sådan.
"Du må gå med en gang og fjerne det søplet som ligger på dørkmatten!!!" sa han "vi tar ikke imot søppel!!!"  Nakkeslengen kom kontant samtidig med at underkjeven falt ned på knærne. Hadde det ikke vært for at nakkehårene som reiste seg i samme øyeblikk fungerte som airbag, er jeg sikker på at hodet hadde truffet veggen et par meter bak meg. Skadene kunne blitt katastrofale.

HÆÆ!! var det første jeg fikk fram, fortsatt med underkjeven på knærne.
"Ja, vi tar ikke imot søppel, og du får ikke levere bilen før søplet er fjernet!"
Juni som var så blid og fornøyd da hun kom fordi der var en gledens dag, fikk på dette tidspunktet sin egen tordensky. En svart sådan.
Nå er det ikke så lett å trampe på tynne heler, men i den grad det går an, så trampet jeg ut i skrapet og hentet den tomme sigarettpakken og de to sandwich-papirene som lå der.
Jeg forbannet min bedre halvdel for at vi hadde ryddet, og ønsket meg en hjulnøkkel så jeg kunne hamret løs på det stakkars skrapet og fått ut irritasjonen.

Jeg fant ingen søppelbøtte utenfor så da jeg kom inn spurte jeg om de hadde en søppelbøtte som jeg kunne kaste papiret i.
Gutten holdt på sitt "vi tar ikke imot søppel, kun biler, du må ta det med deg"
Han fikk den informasjonen han trengte og jeg fikk kvittering på at skrapet var innlevert.
Da han spurte etter nøkkelen svarte jeg at " Jo, den har jeg i veska. Men jeg har hendene fulle så jeg får ikke tatt den opp."
"Jeg, kan holde søplet for deg" sa gutten. Og det gjorde han.
Juni la nøkkelen på disken og gikk ;)
.