fredag 14. mai 2010

Det eneste som er konstant i livet er forandring

.
I dag har jeg vært hos legen for å forlenge sykemeldingen, det har vært greit å kunne fordele kreftene mellom jobb og fritid, jeg lever litt mer nå:) Allikevel var jeg i dårlig humør da jeg dro inn til legekontoret, jeg har ennå ikke greid å kvitte meg med følelsen av nederlag jeg fikk da jeg sykemeldte meg.
Da jeg kom inn på venteværelset fikk jeg beskjed om at "fastlegen" min var bortreist, så jeg var satt opp til time hos en turnuslege.

"Fastlegen" min har forsåvidt ikke vært tilstede de siste tre årene så det har vært forskjellige leger hele tiden, bare siden november har jeg hatt fem forskjellige i tillegg til fire forskjellige på sykehuset. Og alle skal høre historien på nytt, med varierende grad av interesse. Jeg må si jeg var temmelig oppgitt der jeg satt på venteværelset, og temmelig forutintatt til den nye legen.

Da vi hadde hilst på hverandre, begynte legen å prate. Hun hadde faktisk lest journalen min på forhånd, og visste hvorfor jeg var der. Det var nesten så jeg datt av stolen av overraskelse. Hun ga et kort referat både av symptomer og prøvesvar, og så spurte hun om det var noe hun ikke hadde fått med seg. Hun så på meg mens hun pratet, og ga hele tiden respons på det jeg sa. WOW!

Så sa hun "sånn kan du ikke ha det! Det finnes medisin for dette "  Jeg forklarte at jeg hadde bedt om medisin, men at den forrige legen ikke ville starte medisinering før  prøveresultatene var utenfor referanseverdene.
"Ja, i noen tilfeller kan det være riktig, men i ditt tilfelle er symptomene så tydelig, og det er så nært opp mot grensa at jeg vil at du skal prøve medisin."
Siden hun "bare" er turnuslege ringte hun til en spesialist på Aker Sykehus, og fikk bekreftet at hun gjorde en riktig vurdering.
Jeg må si jeg hadde en stor klump i halsen da jeg gikk ut derfra med resept, sykemelding og time til oppfølging om seks uker for å justere dosen. Og en følelse av å være et menneske, ikke bare noen tall på et skjema med prøvesvar.

Det har aldri hendt før at jeg har kommet til en ny lege som faktisk har satt seg skikkelig inn i hvorfor jeg er der. Bestandig har det vært en slitsom forklaring, noe har blitt uteglemt fordi jeg har dårlig konsentrasjon og dårlig hukommelse. Og ofte har jeg kommet på ting i ettertid som burde vært sagt.
I tillegg evnet denne legen å se meg og symptomene, ikke bare noen tall fra laboratoriet.
Og dette flotte mennesket skal følge meg opp helt til august, forhåpentligvis har vi funnet riktig dose til den tid.

I dag skinner sola, og "værdama" lovte oss 17 grader i morgen :)
.





2 kommentarer:

Siw sa...

Ååååååherrefader, så deilig! Jeg har også fått ene etter den andre nye legen i mitt sykdomsforløp, og man mister motet! Turnuskandidater er fine, dog - de er nyutdannede og har kunnskapen fersk og omsorgen varm :) Nyt sola, du! Godt der er noen som får ting til å skje. Ha en vakker helg! klem

juni sa...

Tusen takk!
Det nytter å holde ut, og ikke miste motet for så lenge av gangen.
Løsningen kommer som regel, selv om det av og til går ulidelig sakte.
Ønsker deg lysere dager, Embla :) klem