Tenk å være Idéminister

.

Selv om jeg trives veldig godt i den jobben jeg har og i utgangspunktet ikke er på utkikk etter ny jobb, leser jeg allikevel stillingsanonser. Man vet jo aldri...

I dag var det en anonse som fanget min oppmerksomhet mer enn vanlig. Det var tittelen som fanget oppmerksomheten, noe som helt sikkert var meningen, og den satte fantasien i sving hos meg.

Det er Ibestad Kommune som søker etter Idéminister.

Tenk få være idèminister i en kommune.

Da kunne jeg sitte hele dagen og drømme meg bort og finne på ting. Store og små ting som skulle foregå i den kommunen.

Og innbyggerne kunne komme til meg med sine idéer, og jeg ville få muligheten til å sette de ut  livet. Kontoret mitt skulle ikke være et kontor, men en fødestue for gode forslag...
Og så kunne det være belønning til de som bidro til flest fødsler.,

.

Velduftende Vårfloks og Forglemmegei

.
I dag kom denne ukas tilbud fra den lokale Hageland-butikken i posten. Det er bestandig så koselig med disse bladene, det er liksom et sikkert tegn på at nå er våren i anmarsj :)

Bladet er på åtte sider fulle av farger, nydelige stauder og små trær.

Jeg får så lyst til å gå ut i hagen, spa opp bedene og begynne plantingen med en gang.

I år ønsker jeg meg hekk mot veien, en tett hekk av busker med masse blomster. Nå tar det vel noen år før hekken blir sånn som jeg ser den for meg inne i hodet mitt, men et sted må jeg jo begynne, og da er katalogen til Hageland en fin plass.

Og så har jeg lyst på et staudebed, i det ene hjørnet av plenen. Jeg ser det for meg, med mange fargerike blomster, litt stein innimellom og gjerdet som bakgrunn. Og så en liten sittegruppe ved siden av.
Ja det blir bra, veldig bra :)

Hadde det bare sluttet å sne :))
.

Vårrituale

Mine vårfornemmelser vises først på soverommet.
Det første som skal til pers er klesskapet. Jeg tar alle klærne ut, det som er blitt for trangt, for vidt, har feil farge, eller det jeg av en eller annen grunn ikke kommer til å bruke, blir brettet og lagt i esker for bringing til Fretex.
Og ja, i løpet av et år greier jeg å både få klær som er for trange og for vide. Delvis skyldes det et fenomen som kalles jo-jo-slanking, og delvis skyldes det min evige optimisme når jeg handler klær i en slankeperiode.

Så er det noen klær og sko som overlever vårritualet mitt hvert år. De får fortsette å bo  klesskapet mitt et år til, og som bonus for god oppførsel får de være med på ferie til sommeren ;-)

Jeg vet akkurat når jeg skal begynne dette vårritualet. Det er når veien utenfor er bar, jeg har funnet fram sommersko, og jeg synes det oser vinter av resten av antekket.

Etter jobb går jeg i gang, og det må som regel flere runder med sortering til før jeg er fornøyd. Og dagen etter går turen innom Fretex, og er jeg heldig finner jeg en liten skatt i bokavdelingen på vei ut :) Men, jeg prøver å gå ut med mindre enn jeg hadde da jeg kom. Det er jammen ikke like enkelt hver gang, men det er jo litt av poenget med rydding.

Og i ettermiddag ligger innholdet i klesskapet utrygt...

Må ha det, bare må ha det..

Min vanligvis så tilstedeværende kreativitet har, sammen med inspirasjon til å skrive, vært fraværende de siste to ukene, derav ingen blogging. Kan jo ikke bare skrive at jeg ikke vet hva jeg skal skrive heller..

Men nå starter jeg på et innlegg for å se hva det blir til. Kanskje det havner på bloggen, og ettersom du leser det nå så har det nok havnet der. Men kanskje du ikke får lese det, og da ligger det nok som en kladd og venter på inspirasjon til å bli publisert. Merkelig tanke :)

Inspirasjon er en merkelig ting. Den bare kommer over meg sånn plutselig, og da bare MÅ jeg gjøre noe. Et eller annet

Ofte er den ledsaget av andre, positive, tilstander : Kreativitet, arbeidslyst, motivasjon og glede :)  Eller, er det gleden som kommer først? Eller kreativitet? Sannelig ikke godt å si. Kanskje er det bare sånn at det er nok at den ene er tilstede, så påkaller den de andre.

Uansett så er det kjærkomne tilstander jeg liker å være i, og som jeg er totalt avhegig av både i jobben og på privaten.

Hvordan skal jeg kunne motivere mine kollegaer uten å være motivert selv?
Og hvordan skal jeg kunne lage inspirerende kurs og skape arbeidslyst og glede, hvis jeg selv er i kjelleren? Så jeg er helt avhengig..
Dårlig humør smitter fort hvis vi gir det mulighet, det har jeg sett mer enn et eksempel på. Og når det først får spre seg, så sprer det seg i sirkel så lenge det får næring.

MEN, heldigvis er godt humør smittsomt også :) Og gode holdninger. Heldigvis!
Jeg merker så godt forskjellen når jeg fra begynnelsen har klart å formidle en god tilstand jeg er i, kursdeltakerne er mer aktive, de spør og kommer med inspill.

En kursholders drøm!! Jeg trenger bare å styre det hele så vi holder oss sånn høvelig innenfor tema :)  Ofte resulterer det i at jeg oppdager muligheter til forbedringer i kursplanen også.

Så har jeg den andre siden av skalaen: Jeg står og foreleser for en stum forsamling, ingen spørsmål, ingen feedback, og etterpå lurer jeg på hva som gikk galt :)

Ja, det er ikke så lett å se der og da, og det er veldig lett å gi kursdeltakerne skylden.
"De var jo ikke interessert" "Jeg har holdt det kurset her for flere grupper og ingen har vært så stille og så lite engasjert som denne"
JA HELT SIKKERT!!

Da har du nok ikke oppdaget hvilken tilstand du selv er i, kjære Juni.

Å, så lett det er å gå i den fella! Jeg gjør det selv, og jeg ser andre gjør det. Og oppdager det for sent til å endre på det.
Derfor er de nevnte tilstandene gull for meg. Hvis jeg før et kurs greier å finne den ene, så kommer de andre på rekke og rad.
Da er jeg i flyt som det så fint heter :) En ny tilstand og en FANTASTISK følelse.

Og siden det å skrive dette innlegget har satt meg i en spesiell tilstand, så publiseres det herved.

I PUR GLEDE :)

.

Naturens kreativitet