tirsdag 8. november 2011

Gatenært

De fleste har sett de og bare gått fort forbi. Litt redd kanskje, de er jo litt skumle. Ikke helt lovlydige, ikke godt å si hva de kan finne på.
Jeg har også gått fort forbi, jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å se bak det bildet "alle" har av de narkomane. Stoffmisbrukerne. Rusmisbrukerne.

Jeg er frivillig i gatenært arbeid som det så pent kalles, og det har snudd opp ned på tankesettet mitt i forhold til mennesker med rusproblemer. For det er mennesker de er. Alle de vi skynder oss forbi. Mennesker som i tillegg til de små og store bekymringer du og jeg har, også har et rusproblem. Mennesker som har håp og ønsker for livet videre.

Det går ikke an å hjelpe alle med alt, men jeg vet at jeg kan hjelpe noen med noe. Det er ikke den store forskjellen, men ofte er det å kunne utgjøre den lille forskjellen det viktigste der og da.

3 kommentarer:

Siven sa...

Tror nok det er lurt å ikke prøve å gjøre ALT. Da brenner en fort opp. Lykke til videre med arbeidet!

Bente sa...

Så fint at du ser det! At du kan utgjøre en forskjell. Det er verdifullt for deg. Og for den du møter.
:-) Lykke til med arbeidet..og ikke glem deg selv oppi dette!

juni sa...

Takk. Det er lett å ønske at jeg kunne gjøre alt, når jeg møter folk som jeg tenker trenger mye hjelp. Men det er jo ikke min mening som skal ha betydning, og akkurat det er viktig å ha i bakhodet.