Try me!

Det sies at det er i motbakke at det går oppover, og folk snakker om at dersom man kommer over kneika blir alt så meget bedre. Det er nok en aldri så liten snev av sannhet i det, selv om kneika kan føles vel bratt til tider og motbakken blir som en enorm vegg foran deg. Det er kanskje derfra vi har uttrykket "å møte veggen?" Det var den motbakken som ble så altfor bratt?

Ikke vet jeg, men det jeg vet er at DIT SKAL JEG IKKE! Jeg har vært der før, for lenge siden, og skal ikke tilbake.

Som dere kanskje skjønner så går ikke alt på skinner for tiden. Det har vært sykehusbesøk i fleng de siste tre månedene :
"og så tar du tre piller av den og en av den to ganger daglig. Kosttilskudd er viktig, særlig hvis du har dårlig matlyst, men et variert og sunt kosthold.....  og så må du i ny ultralyd  ...øyeavdelingen ... CT ..."

Og ja jeg spiser mine fire piller til frokost og middag, tar kosttilskudd og lesser innpå med grønnsaker, fisk og alt jeg har hørt er sunt, jeg har til og med stumpet røyken, men det hjelper bare ikke. Halsen er fortsatt like trang, øynene er betente, vonde og tåler ikke lys, og det er ikke kjempesmart for en som jobber hele dagen foran PC en. Det kalles Graves sykdom og er et hel****! Hverken mer eller mindre.

Men jeg gir ikke opp. Jeg har bestemt meg for at jeg skal på jobb hver dag, og jeg skal være i godt humør. Jeg skal IKKE klage eller prate om sykdom, jeg skal tvinge meg selv til å ha det bra:)
Og det funker! Jeg har gode dager selv om det av og til gjør så vont at tårene triller, men da tenker jeg at dette greier jeg. Det er bare en kneik. En liten kneik hver dag, og plutselig er jeg oppe :)

I dag fikk jeg denne av min kollega (en av de få som vet hvordan ståa er) og jeg synes den passer så bra.