søndag 17. april 2011

Venn eller belastning

De fleste av oss har perioder i livet som vi synes er vanskelige, og da er det godt å  ha gode venner og venninner å støtte seg til. Mest for å ha noen å snakke med og kanskje en sjelden gang spørre om råd.
Jeg skriver en sjelden gang fordi jeg er av den oppfatning av at det er ikke alt som skal legges på en venns skuldre.

Når jeg skal spørre en venn om råd angående noe viktig, må jeg være sikker på at jeg er klar for å ta i mot råd. Jeg må vite at jeg kan ta en avgjørelse på hvorvidt jeg skal følge de rådene jeg får eller ikke. Det er ikke slik at alle råd fra venner bør følges, det er innspill som jeg tar med i helheten, og dersom jeg følger rådet skal det være ut fra egne vurderinger. Det er ikke mine venner som har ansvaret for mine handlinger og valg i livet, det må jeg stå for selv, og velger jeg feil er det mitt eget ansvar selv om jeg har fulgt et råd fra en venn.

Jeg opplever heldigvis at mine venner har samme holdning som meg, og det gjør det enklere å gi råd når jeg blir spurt.

Det er ofte slik at når  man er i en vanskelig situasjon så fremstiller man virkeligheten noe unyansert og forskjellig fra hvordan man ellers ville se den. Jeg synes derfor at det er viktig å sile ut hva som skal/kan fortelles til venner.
Eksempelvis er det ikke nødvendig å fortelle alle detaljer ved et opprivende samlivsbrudd eller samlivsproblemer. Det er heller ikke nødvendig at en som havner i feil seng belaster samvittigheten til en venn(inne).
Hvordan skulle i så fall venn(innen) kunne forholde seg til den andre parten etterpå derom de bestemte seg for å holde sammen, tross alt?
En del ting mener jeg man bør tie om, selv i et vennskap, og hvis man angrer det man har fortalt kan det bli en tung belastning for begge parter selv om det der og da var godt å prate med noen.

7 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Godt skrevet. Jeg har selv følt tyngden av å vite for mye om ekteskapelige problemer hos et vennepar. De hadde tydelige problemer utad og jeg var den eneste som visste årsaken, men siden kunne bare svare at jeg ikke visste noe når felles venner funderte på hvorfor de oppførte seg så merkelig. Det ble vanskeligere og vanskeligere. I dag har vi liten kontakt med dette venneparet.

Siven sa...

Veldig enig. Godt skrevet.

Dette med råd i forholdsspørsmål er alltid vanskelig. Når en skal legge fornuften opp mot følelsene er det ikke alltid greit å vite hva som veier tyngst.

Vi får tenke varsomt både når vi deler og når vi råder.

Siw sa...

Det der er inderlig godt sagt, Juni, og akkurat som jeg tenker det! Jeg sier hva jeg mener ut fra hva venner forteller meg, fordi jeg venter at de tar det som del av vurderingen og ikke som avgjørelse, at de forteller meg bare det jeg trenger å vite av hensyn til meg og den det gjelder og ikke "henger" ut andre overfor meg, og tilsist .. at de er beredt til å få råd når de etterspør dem. Jeg anvender nemlig samme regler når det gjelder meg selv. Jeg kan lytte til hva andre sier, men jeg er likevel den som tar avgjørelsen. Med dine ord: "Det er ikke mine venner som har ansvaret for mine handlinger og valg i livet, det må jeg stå for selv, og velger jeg feil er det mitt eget ansvar selv om jeg har fulgt et råd fra en venn." ... Dine tanker om dette har jeg lenge lett etter i meg selv, men ikke klart å feste i ord. Takk for at du gjør det! Godt sagt. God påske :)

Bente sa...

Jeg opplever ofte at hvis noe er vanskelig. Så er det kanskje ikke råd man vil ha..noen ganger oppleves det nok bare godt å få snakke..og noen snakker kanskje litt mye..Tror vi to er på bølgeelengde er, ja.

juni sa...

Vel overstått påske!

Elisabeth: det kan fort bli vanskelig å forholde seg til noen hvis de har fortalt "for mye" Det er ikke alt jeg vil vite...

Velkommen hit Siven: Ofte er det følelsene og ikke fornuften som forteller og da blir det gjerne vanskelig å gi råd.

Embla:Takk for gode ord:) Det er ikke bestandig like gøy å oppdage at venner ikke tar et råd på samme måte som det var ment. Gode råd er kun for gode venner jeg kjenner godt, mener nå jeg.

Hei Bente, velkommen skal du være. Ja, det er godt å prate med noen når ting er vanskelig, det er bare å finne ut hvor grensen går :)

fru Storlien sa...

Veldig fint skrevet! De ander har egentlig sagt alt jeg vil si, så jeg bare slutter meg til dem jeg:)

juni sa...

Tusen takk :)