Skap-rot

Det første jeg gjør om morgenen er å sette på kaffe. Når det er gjort kan jeg gå i dusjen vel vitende om at nytraktet kaffe venter på kjøkkenet.
I den siste tiden har jeg sittet ved kjøkkenbordet, drukket kaffe og lest blogger hver morgen. En rolig stund for å bli skikkelig våken, sikkert lik i mange hjem.

I morges da jeg sto opp var kaffeboksen TOM. Og det var skapet over kaffetrakteren også. Det vil si det var ingen kaffeposer der, alt det andre rotet var dessverre ikke borte.

Nå har jeg hatt det skapet der i tretten år og kan telle på en hånd de gangene det har vært tomt for kaffe, så jeg var mildt sagt forundret. Eller "søkkførrspællt" som er uttrykket jeg har vokst opp med.

Jeg vurderte et øyeblikk å banke på hos naboen med en kopp i hånda og låne litt kaffe men tatt i betraktning at klokka var halv åtte på morgenen innså jeg fort at det var en dårlig ide, det var bare å vente til butikken hadde åpnet.

Nå har jeg fått kaffe, skapet over trakteren inneholder igjen kaffeposer og alt er bare velstand. Hadde jeg bare ikke åpnet det lange matskapet i hjørnet....

For der lå tre kaffeposer og gliste mot meg, og jeg mistenker min bedre halvdel for å ha lagt de der, det var nemlig han som handlet i full fart på tirsdag.

Konklusjonen? Ja, etter syv års samboerskap er vi enig om hvor skapet skal stå, men tydeligvis ikke hva som skal være i det :)

.