Terrorist med babygarn og rundpinne

Egentlig skulle jeg sittet på flyplassen og strikket på babyteppet nå. Istedet sitter jeg og blogger.
Jeg er faktisk kommet over halvveis, på babyteppet altså, og det skal bli en julegave. (til de som har lest bloggen min en stund: Ja, jeg ER ferdig med evighetsprosjektet jeg skrev om i sommer)
Siden jeg skulle ut å reise på jobb, syntes jeg det var en god ide å ta med strikketøyet, for da kunne jeg gjøre det ferdig i løpet av en lang fly- og togtur.

Det medførte en stor diskusjon i heimen om hvorvidt min 80 cm rundpinne nr 3 er et farlig våpen som ikke får være med meg i handbagasjen.
Min bedre halvdel og husets datter mente at jeg ikke kunne være sikker på å få den med meg inn på flyet. De mente fast bestemt at jeg ville få valget mellom å legge den igjen eller sende den som bagasje. Og de minnet meg på den gangen jeg måtte levere fra meg fotfilen i sikkerhetskontrollen i København. Og husets datter minnet om at hun måtte levere fra seg en pinsett fordi den var for spiss..

Jeg argumenterte med at jeg har hatt med strikking før, men de ga seg ikke. De mente det er mye strengere nå og at det er bare trepinner som slipper igjennom.
Det ble til at jeg la strikkinga i kofferten.
(I ettertid angrer jeg, for det hadde vært litt morsomt å se strikketøyet ta runden på bagasjebandet på Gardermoen)

Det jeg lurer på nå er: hva er det som er så farlig med en rundpinne? Hvor mye galt greier jeg å gjøre med den i løpet av halvannen time på flyet?
Kanskje de er redd for at jeg skulle strikke en bombe og sprenge hele flyet. Til det må jeg bare si at jeg er ikke SÅ rask å strikke :)

Bambuspinne som står på shoppinglista for i morgen.

Det er i følge min bedre halvdel og husets datter obligatorisk for å unngå terroriststempelet på flyplassen .