I jobben min gir og mottar jeg hele tiden tilbakemeldinger.
Jeg jobber kontinuerlig med å forbedre meg på området. Det å gi en tilbakemelding som føles verdifull for mottakeren og å kunne ta i mot en tilbakemelding slik at mottakeren føler at jeg setter pris på den.
Jeg har oppdaget at det er en kunst både å gi og ta i mot. De beste tilbakemeldingene jeg får, de jeg gjemmer i hjertet og virkelig tar til meg, sier noe om hvorfor jeg får akkurat den tilbakemeldingen.
Jeg synes du er flink fordi...
Jeg liker deg fordi...
Jeg liker deg ikke fordi...
Derfor trener jeg på at jeg skal tenke nøye igjennom hva jeg sier før jeg gir en tilbakemelding/kompliment, jeg ønsker at den skal ha størst mulig verdi for mottakeren. Jeg ønsker at min tilbakemelding skal bli gjemt i hjertet.
Så er det kunsten å ta i mot tilbakemeldinger, alt for ofte hører jeg at mottakere av tilbakemeldingene forringer de ved for eksempel å si "synes du denne genseren er fin??? det er jo bare noe gammelt jeg fant innerst i skapet" Og så kan det gjøres så enkelt som å si "takk :)"
Dersom jeg er uenig med den som gir meg et kompliment er det da noe poeng i å si det?
Og hvis jeg er enig, hvis jeg synes genseren er fin, hva er bedre enn å si "Takk, jeg er glad for at du synes det, jeg liker den veldig godt selv :)"
Hvor vil jeg med dette?
Jo, denne uken har jeg fått oppleve dette i praksis.
Jeg har fått samme kompliment fra to forskjellige hold med bare en dags mellomrom.
"Du er en flott dame, vet du det?"
Hva svarer man på det?
Jeg vet jo at jeg har noen gode egenskaper, men hva legger giveren av komplimentet i det? Hva er det med meg som gjør meg flott?
Ettersom begge de som ga meg komplimentet er folk jeg anser som reflekterte, så svarte jeg bare "Ja." sånn for å se hva som skjedde , om det kom fram hva de la i komplimentet. (kanskje ikke snilt gjort,men...)
I det første tilfellet ble det bare stille, en stillhet jeg tolket dithen at han som ga meg det ikke la så mange tanker i det.
I det andre tilfellet fikk jeg svar med en gang. "Ja det er bra for jeg har lagt merke til at du er så blid og oppmerksom og alltid inkluderer alle."
Jeg ble veldig glad for begge, gjett hvilken som gjemmes i hjertet?
5 kommentarer:
Den var fin, syns jeg! :) Og du er tøff, som tør utfordre og ikke bare lar det stå som en ubegrunnet påstand :) Go, girl!
Takker.
Jeg sa det mest for å få en bekreftelse selv på hvorvidt det var en oppriktig kompliment eller bare noe som ble sagt fordi det passet der og da :)
Men hvis det betyr veldig mye hva den andre parten virkelig mener, kan det være tøft å oppdage at det bare er et "passende utsagn" ;)
Veldig lett å svare sånn "Nei, denne gamle genseren her..." Akkurat det jobber jeg med og sier bare "takk" og smiler. Neste gang jeg får et kompliment skal jeg grave dypere...
Jeg har blitt mye flinkere med årene å si takk. Altfor få sier takk. Hvis noen gir meg et kompliment, sier jeg takk. Takk for hjelpen, takk for at du slapp meg forbi, takk for at du åpnet døra - slike ting. Og så prøver jeg å si ifra når jeg synes noen har gjort noe bra, men jeg er ikke så flink som jeg burde.
Forørig likte jeg dette innlegget ditt veldig godt! :)
Takk for kommentarer :)
Det er ikke så enkelt å takke for en tilbakemelding, vi er liksom ikke vant til sånt :)
Vi er opplært til å protestere, muligens er det en iboende redsel for å virke innbilsk??
Legg inn en kommentar