I dag har det skjedd igjen, jeg har gått tom for energi.
Jeg får aldri noe forvarsel når det skjer, det bare snur fra det ene minuttet til det andre, og det er som om alle krefter er sugd ut av kroppen.
Når jeg blir sånn bråsliten høres den minste lyd ut som bråk, jeg mister helt konsentrasjonen og greier ikke å følge en samtale. Hele kroppen blir slapp og jeg skjelver. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har vært nødt å forlate bilen på jobb og tatt bussen, fordi det har vært uoverkommelig å kjøre hjem..
Og så blir jeg irritabel, veldig irritabel.
I dag skjedde det mens jeg satt og skulle svare på en mail. Jeg hadde for såvidt svaret klart, men det forsvant like fort som kreftene og jeg måtte begynne å lese mailen på nytt, og på nytt.. Jeg greide rett og slett ikke å holde konsentrasjonen så lenge at jeg fikk lest hele mailen. Og jeg hadde det travelt i tillegg.
Midt oppi dette kommer en kollega og skulle spørre meg om noe. Jeg tror det må ha vært viktig for han virket veldig utålmodig. "Kan du se på den linken jeg sendte over?" spurte han flere ganger.
Jeg prøvde å holde konsentrasjonen og kom meg nesten gjennom mailen, men han ga seg ikke.
Jeg snudde meg mot han og sa nokså irritert,
" Kan jeg få lov til å lese ferdig først??"
Stakkars mann, han tusla bort til sin egen plass, og jeg så han ikke mer før lunch.
Av og til liker jeg slett ikke meg selv :(
... må legge til at, Ja, jeg har bedt om unnskyldning for min manglende folkeskikk. Er ikke hurpe hele tiden da
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar