Jeg tror vi alle har et stoppskilt, men at folk bare ikke er noe flink til å se det. De som kjenner meg, og som vet om min fobi for klemming og andre intimsoneinntrengende tendenser, sier at det er som å se en bilulykke skje idet noen uforvarende skal klemme meg, all den tid all bust står opp og alt kroppspråk signaliserer at dette ikke er greit. Jeg tilgir imidlertid de fleste, for det er veldig rart å stoppe midt i en startet klem dersom de skulle legge merke til busten. (Jeg tilgir imidlertid ikke kelneren i Sydenland, som syns det var helt på sin plass å dra tak i meg, klemme og plante en suss midt på kjaken! Gartneren lo så han grein, mens han kommenterte at dette må ha vært den kleineste kosen siden tyrkerne kom (Parentes i parentesen; Sydenland var denne gangen Kypros.)) Men tilbake til tema før jeg skriver en stil her også; jo vi har stoppskilt, men kanskje de ikke er tydelig nok i kombinasjon med at folk ikke ser etter?
Helt enig - stoppskilt burde vært obligatorisk. Du har vært innom bloggen min flere ganger og lagt igjen hyggelige hilsner, men jeg har ikke funnet bloggen din før nå :-) Prøvde å legge meg til som følger, men den siden var visst nede, så jeg prøver igjen siden. Veldig koselig å se bloggen din, altså, jeg kommer snart igjen!
Takk for hyggelige kommentarer. Så fint at dere stikker innom og velkommen hit :)
Stoppskiltet er der, helt sikkert, men jeg opplever til stadighet at det blir oversett. Mulig jeg sender ut tvetydige signaler..
Jeg har også klare grenser for hva jeg vil dele med andre, og hva jeg vil høre. For meg er det ofte et større problem at omverdenen vil være mer fortrolig enn jeg. Det kan være ok med en klem, men kom ikke og rot i tankene mine :)
Tenkerbell: Han der sydenkelneren høres jo ut som "en kjekk kar med gode antenner" ;) Huff!
4 kommentarer:
Hm, et stopp-skilt hadde kanskje ikke vært så dumt.
Jeg tror vi alle har et stoppskilt, men at folk bare ikke er noe flink til å se det. De som kjenner meg, og som vet om min fobi for klemming og andre intimsoneinntrengende tendenser, sier at det er som å se en bilulykke skje idet noen uforvarende skal klemme meg, all den tid all bust står opp og alt kroppspråk signaliserer at dette ikke er greit. Jeg tilgir imidlertid de fleste, for det er veldig rart å stoppe midt i en startet klem dersom de skulle legge merke til busten. (Jeg tilgir imidlertid ikke kelneren i Sydenland, som syns det var helt på sin plass å dra tak i meg, klemme og plante en suss midt på kjaken! Gartneren lo så han grein, mens han kommenterte at dette må ha vært den kleineste kosen siden tyrkerne kom (Parentes i parentesen; Sydenland var denne gangen Kypros.)) Men tilbake til tema før jeg skriver en stil her også; jo vi har stoppskilt, men kanskje de ikke er tydelig nok i kombinasjon med at folk ikke ser etter?
Helt enig - stoppskilt burde vært obligatorisk. Du har vært innom bloggen min flere ganger og lagt igjen hyggelige hilsner, men jeg har ikke funnet bloggen din før nå :-) Prøvde å legge meg til som følger, men den siden var visst nede, så jeg prøver igjen siden. Veldig koselig å se bloggen din, altså, jeg kommer snart igjen!
God torsdag :-)
Hilsen og klem fra Therese
Takk for hyggelige kommentarer. Så fint at dere stikker innom og velkommen hit :)
Stoppskiltet er der, helt sikkert, men jeg opplever til stadighet at det blir oversett. Mulig jeg sender ut tvetydige signaler..
Jeg har også klare grenser for hva jeg vil dele med andre, og hva jeg vil høre. For meg er det ofte et større problem at omverdenen vil være mer fortrolig enn jeg.
Det kan være ok med en klem, men kom ikke og rot i tankene mine :)
Tenkerbell: Han der sydenkelneren høres jo ut som "en kjekk kar med gode antenner" ;) Huff!
Ha ei flott helg!
Legg inn en kommentar