En lekse i takknemlighet

Juni har vært på ferie :)
En fantastisk flott ferie som inneholder alt det en ferie skal, avslappende dager i sol, bading, god mat og vin, nye bekjentskaper som etter hvert kan utvikle seg til vennskap og nye impulser fra en fremmed kultur.

En annen bra ting var at ferien også inneholdt et skittent og dårlig drevet hotell.
Det er ikke slik at Juni og den bedre halvdelen liker skitne hotell, nei aller helst skal det være rent og flott, maten skal være god og AC-en skal kjøle rommet ned til en behagelig sovetemperatur om kvelden, men slik var det ikke denne gangen.

Allerede første morgenen sto Juni i resepsjonen og klaget over at AC-en ikke greide å kjøle ned rommet.
Jenta i resepsjonen noterte ned i en bok, og sa at hun skulle få noen til å se på det. Da ettermiddagen kom var det fortsatt ikke i orden så det ble en ny tur i resepsjonen. Samme jenta som i morges, og mange som klaget over varme rom. Jenta skrev i boka si og sa at noen skulle se på det i morgen.

Dagen etter var det 38 grader, og Juni gikk til anskaffelse av termometer. Da vi kom tilbake til hotellet på ettermiddagen gikk luftkjølingen for fullt, men det kom ikke kald luft og termometeret viste 35 grader på rommet. I resepsjonen kom de med en unnskyldning om at anlegget var skrudd av på dagtid og det ville fungere etter klokka fem. Noe det ikke gjorde. Lang kø av klager i resepsjonen, og jenta skrev i boka og lovte at noen skulle se på det dagen etter.

Da den tredje dagen kom uten bedring, og den bedre halvdelen ikke hadde sovet mer enn et par timer hver natt, fikk de klar beskjed. Enten nytt rom eller nytt hotell. Vi fikk nytt rom.
... og ny stuepike noe som betød at vi hver dag måtte gå og hente nye handduker fordi hun tok med de gamle og glemte å legge inn de nye. Toalettpapir var heller ikke på listen over det hun skulle sjekke ut, så turene til resepsjonen ble mange, og vi var ikke alene.
Siste uken kom det en ny stuepike, og hun vasket og ordnet rommet så fint at jeg måtte finne henne for å tipse henne og fortelle hvor bra jobb hun hadde gjort

Du lurer kanskje på hvor jeg vil med dette og hvorfor jeg sier at det var en bra ting?
Jo, jeg begynte å se litt bak alle feil og mangler. Jeg så ingen arbeidsglede, ingen stolthet over arbeidsplassen eller egen arbeidsinnsats.
Jeg så ansatte som tok i mot klager uten å vite hva de skulle si, fordi de visste at det kom ikke til å bli bedre i morgen eller noen annen dag.
Jeg så ansatte som sjelden fikk ros, da vi tipset stuepiken skjønte hun ikke hvorfor hun skulle få penger
Jeg så ingen tilhørighet, ikke noe fellesskap og hørte ikke latter.


Vi lot ikke dette ødelegge en flott ferie det ble istedet en lekse for meg i takknemlighet.
Jeg har ledere og kollegaer som roser hverandre, det er smil og latter på jobb.
Jeg arbeider i en bedrift som er opptatt av å inspirere de ansatte til å gjøre en god jobb.
Og derom det oppstår problemer så blir de forsøkt løst, vi blir informert hele veien slik at vi kan informere kundene.
Ja visst kan det være lange dager og høyt arbeidspress til tider, men det er alltid noen som roser og oppmuntrer og som ser akkurat meg.
Det er jeg takknemlig for.