Mitt fristed

I denne bloggen har jeg valgt å være anonym. 
Jeg skriver ikke under fullt navn, og har heller ikke vist den til venner og familie. Det er som sagt et valg jeg har tatt, og det er en grunn til det.

Bloggen er ærlig og til dels veldig personlig og jeg ønsker å skrive om det som passer meg uten tanke på hva venner og familie måtte mene. Jeg ønsker å stå fritt til å sutre over livets urettferdigheter, egen sykdom, dårlig service, eller hva det enn  måtte være som plager meg. Jeg ønsker å dele små og store gleder, fundere over forskjellig som jeg opplever i hverdagen og føler jeg meg urettferdig behandlet, så ønsker jeg å kunne skrive om det også uansett hvem som behandler meg dårlig...

Jeg bruker bloggen som et utløp for alle følelser, glede, sorg, oppgitthet, livslyst, taknemmlighet,galskap....
Det meste av det jeg skriver er tanker jeg har delt med venner eller familie på et eller annet tidspunkt, så det ville ikke være krise om noen av de leste bloggen min og kjente meg igjen. Men jeg vil allikevel ha dette "fristedet" hvor jeg kan skrive det JEG vil på MIN måte uten tanke på hvem som leser. Samtidig får jeg synspunkter på det jeg har skrevet.

Og jeg skriver subjektivt, alt er sett fa MITT ståsted.

De som omtales i bloggen trenger ikke, og gis ikke mulighet til å forsvare sin dårlige service eller manglende omtanke og det kan godt hende noen ville føle seg støtt eller urettferdig behandlet og føle behov for å forsvare seg hvis de leste bloggen. Men de vet ikke at jeg har skrevet om de, og dere vet ikke hvem de er, så da synes jeg det er greit.
Bloggen er mitt personlige fristed og selv om jeg står for alt jeg skriver, så har jeg valgt å  være anonym og det er som sagt mitt eget valg.