Må ha det, bare må ha det..

Min vanligvis så tilstedeværende kreativitet har, sammen med inspirasjon til å skrive, vært fraværende de siste to ukene, derav ingen blogging. Kan jo ikke bare skrive at jeg ikke vet hva jeg skal skrive heller..

Men nå starter jeg på et innlegg for å se hva det blir til. Kanskje det havner på bloggen, og ettersom du leser det nå så har det nok havnet der. Men kanskje du ikke får lese det, og da ligger det nok som en kladd og venter på inspirasjon til å bli publisert. Merkelig tanke :)

Inspirasjon er en merkelig ting. Den bare kommer over meg sånn plutselig, og da bare MÅ jeg gjøre noe. Et eller annet

Ofte er den ledsaget av andre, positive, tilstander : Kreativitet, arbeidslyst, motivasjon og glede :)  Eller, er det gleden som kommer først? Eller kreativitet? Sannelig ikke godt å si. Kanskje er det bare sånn at det er nok at den ene er tilstede, så påkaller den de andre.

Uansett så er det kjærkomne tilstander jeg liker å være i, og som jeg er totalt avhegig av både i jobben og på privaten.

Hvordan skal jeg kunne motivere mine kollegaer uten å være motivert selv?
Og hvordan skal jeg kunne lage inspirerende kurs og skape arbeidslyst og glede, hvis jeg selv er i kjelleren? Så jeg er helt avhengig..
Dårlig humør smitter fort hvis vi gir det mulighet, det har jeg sett mer enn et eksempel på. Og når det først får spre seg, så sprer det seg i sirkel så lenge det får næring.

MEN, heldigvis er godt humør smittsomt også :) Og gode holdninger. Heldigvis!
Jeg merker så godt forskjellen når jeg fra begynnelsen har klart å formidle en god tilstand jeg er i, kursdeltakerne er mer aktive, de spør og kommer med inspill.

En kursholders drøm!! Jeg trenger bare å styre det hele så vi holder oss sånn høvelig innenfor tema :)  Ofte resulterer det i at jeg oppdager muligheter til forbedringer i kursplanen også.

Så har jeg den andre siden av skalaen: Jeg står og foreleser for en stum forsamling, ingen spørsmål, ingen feedback, og etterpå lurer jeg på hva som gikk galt :)

Ja, det er ikke så lett å se der og da, og det er veldig lett å gi kursdeltakerne skylden.
"De var jo ikke interessert" "Jeg har holdt det kurset her for flere grupper og ingen har vært så stille og så lite engasjert som denne"
JA HELT SIKKERT!!

Da har du nok ikke oppdaget hvilken tilstand du selv er i, kjære Juni.

Å, så lett det er å gå i den fella! Jeg gjør det selv, og jeg ser andre gjør det. Og oppdager det for sent til å endre på det.
Derfor er de nevnte tilstandene gull for meg. Hvis jeg før et kurs greier å finne den ene, så kommer de andre på rekke og rad.
Da er jeg i flyt som det så fint heter :) En ny tilstand og en FANTASTISK følelse.

Og siden det å skrive dette innlegget har satt meg i en spesiell tilstand, så publiseres det herved.

I PUR GLEDE :)

.

Naturens kreativitet