For tre år siden var jeg full dag på jobb, laget middag og vaska hele huset når jeg kom hjem.
I dag må jeg ta en feriedag hvis jeg skal vaske hele huset, allikevel er jeg ikke ferdig når jeg stuper til sengs om kvelden.
For tre år siden gikk jeg på lange fjellturer med full oppakning både lørdag og søndag.
I dag må jeg velge om jeg skal gå langt eller høyt, oppakningen begrenser seg til termos og matpakke, og tur to dager på rad er umulig.
For tre år siden snekra og malte jeg på hytta vi nettopp hadde kjøpt, og pussa opp gangen hjemme.I dag orker jeg ikke at samboeren skal snekre eller male, jeg blir for sliten av alt rotet og bråket.
For tre år siden hadde jeg gitt nesten hva som helst for å få billetter til en Metallica konsert.
I år solgte jeg billettene fordi det kom til å bli for slitsomt med alt "bråket", alle menneskene og ikke minst reisen til og fra.
For tre år siden kunne jeg steppe inn hvis noen ble syk og holde et kurs på en halvtimes varsel, så lenge kursopplegget var klart.
I dag bruker jeg flere timer på å forberede meg og skrive huskelapper til meg selv, og allikevel hender det at jeg glemmer noe av det jeg skulle si.
For tre år siden trodde jeg nummenheten og prikkingen kom av at jeg hadde sittet for lenge i ro.
I dag vet jeg det er fordi kroppen går på lavgir og ber om ro.
For tre år siden trodde jeg nummenheten og prikkingen kom av at jeg hadde sittet for lenge i ro.
I dag vet jeg det er fordi kroppen går på lavgir og ber om ro.
For tre år siden var middagshvil bare for gamlinger.
I dag må jeg sove etter jobb for å greie resten av dagen sammen med familien.For tre år siden trodde jeg ikke at det gikk an å bli i så dårlig form og så sliten som jeg er nå.
I dag fikk jeg telefon fra den nye legen om at prøvene ikke er entydige, så jeg må ta nye om et halvt år for å se om jeg skal få medisin.
I dag snør det..
.
4 kommentarer:
Jeg er ikke kjent for å stryke folk med hårene, og selv om jeg synes synd på deg, så tror jeg ikke det er min medlidenhet du har godt av.
Mitt råd er å tenke positivt og ikke dvele ved fortiden. Jeg skal ikke si at tingene kunne vært værre, for det kan de alltid være, men fokusèr på det positive i hverdagen! Ikke la den syke deg måtte konkurere med den friske deg. Det er ikke fair play!
jeg synes det er bra du deler med deg! Å gjøre omgivelsene klar over din situasjon vil alltid hjelpe deg på de vanseklige dagene!
http://365painfreedays.blogspot.com/2010/04/114-see-beyond-your-diagnosis.html
Du har helt rett Emilie.
Fokuset må være på det jeg greier, og ikke det jeg ikke får gjort.
Og de fleste dagene greier jeg å holde humøret oppe, og glede meg over det jeg får til. Av og til greier jeg faktisk nesten like mye som før, på de beste dagene.
Men på de dårlige dagene er "alt" svart, og da bør jeg rett og slett ikke omgås andre folk ;)
Må bare jobbe med de etter hvert som de kommer.
Medlidenhet hjelper ikke, det får meg bare til å føle meg ekstra dårlig.
Derimot blir jeg glad når jeg møter forståelse for at jeg ikke greier å stille opp for andre på samme måte som før, men at jeg gjør mitt beste.
JEg vet ikke om det er noen tøst jeg ass, men jeg får nesten aldri gjort det jeg vil eller burde.
Jeg har ingen sykdom som stopper hverdagen (eller... av og til har jeg sinnsyk skallebank, men ikke no å mase for mye om), men jeg sliter litt med helt ekstrem tiltaksløshet. Det er slitsomt!
Jeg går ikke på skitur i to timer for å si det sånn! Får det rett og slett ikke til!
Jeg tror at hvis du forklarer folk rundt deg hva sykdommen din gjør med deg vil du møte forståelse. Det er det jeg tror!
Legg inn en kommentar