Venner for livet

Jeg er ikke den som knytter meg så lett til mennesker, og jeg er heller ikke den som holder kontakten med gamle arbeidskollegaer eller klassekamerater. De få jeg knytter meg til, og holder kontakten med, er de virkelig gode vennene. Da er det ekstra sårt når de ikke har det bra.

I forrige uke fikk jeg en telefon fra en vennine jeg har holdt kontakten med siden videregående. Hun har ikke hatt det lett, med mye sykdom i oppveksten, og for syv år siden fikk hun leukemi. Det har vært stabilt friske prøver i flere år, helt til nå. Nå har hun fått et tilbakefall.

Det er forferdelig å være så langt unna når det skjer, vi snakket i flere timer den dagen og humøret svingte fra bunnløs sorg og til "dette skal jeg greie" Det har blitt mange tårer og lange kvelder denne uken. Og jeg ønsket at jeg hadde vært nordpå, vært der og trøstet og gitt henne den oppbackingen hun trenger.

Heldigvis har hun mange rundt seg som støtter henne, for det kommer til å bli stritt for henne i tiden framover, det vet vi fra sist. Skulle bare ønske jeg kunne vært mer tilstede..

Gatenært

De fleste har sett de og bare gått fort forbi. Litt redd kanskje, de er jo litt skumle. Ikke helt lovlydige, ikke godt å si hva de kan finne på.
Jeg har også gått fort forbi, jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å se bak det bildet "alle" har av de narkomane. Stoffmisbrukerne. Rusmisbrukerne.

Jeg er frivillig i gatenært arbeid som det så pent kalles, og det har snudd opp ned på tankesettet mitt i forhold til mennesker med rusproblemer. For det er mennesker de er. Alle de vi skynder oss forbi. Mennesker som i tillegg til de små og store bekymringer du og jeg har, også har et rusproblem. Mennesker som har håp og ønsker for livet videre.

Det går ikke an å hjelpe alle med alt, men jeg vet at jeg kan hjelpe noen med noe. Det er ikke den store forskjellen, men ofte er det å kunne utgjøre den lille forskjellen det viktigste der og da.

Try me!

Det sies at det er i motbakke at det går oppover, og folk snakker om at dersom man kommer over kneika blir alt så meget bedre. Det er nok en aldri så liten snev av sannhet i det, selv om kneika kan føles vel bratt til tider og motbakken blir som en enorm vegg foran deg. Det er kanskje derfra vi har uttrykket "å møte veggen?" Det var den motbakken som ble så altfor bratt?

Ikke vet jeg, men det jeg vet er at DIT SKAL JEG IKKE! Jeg har vært der før, for lenge siden, og skal ikke tilbake.

Som dere kanskje skjønner så går ikke alt på skinner for tiden. Det har vært sykehusbesøk i fleng de siste tre månedene :
"og så tar du tre piller av den og en av den to ganger daglig. Kosttilskudd er viktig, særlig hvis du har dårlig matlyst, men et variert og sunt kosthold.....  og så må du i ny ultralyd  ...øyeavdelingen ... CT ..."

Og ja jeg spiser mine fire piller til frokost og middag, tar kosttilskudd og lesser innpå med grønnsaker, fisk og alt jeg har hørt er sunt, jeg har til og med stumpet røyken, men det hjelper bare ikke. Halsen er fortsatt like trang, øynene er betente, vonde og tåler ikke lys, og det er ikke kjempesmart for en som jobber hele dagen foran PC en. Det kalles Graves sykdom og er et hel****! Hverken mer eller mindre.

Men jeg gir ikke opp. Jeg har bestemt meg for at jeg skal på jobb hver dag, og jeg skal være i godt humør. Jeg skal IKKE klage eller prate om sykdom, jeg skal tvinge meg selv til å ha det bra:)
Og det funker! Jeg har gode dager selv om det av og til gjør så vont at tårene triller, men da tenker jeg at dette greier jeg. Det er bare en kneik. En liten kneik hver dag, og plutselig er jeg oppe :)

I dag fikk jeg denne av min kollega (en av de få som vet hvordan ståa er) og jeg synes den passer så bra.

En gammel kjenning

I dag hørte jeg denne gamle kjenningen, og det er akkurat slik jeg må tenke fremover.

Ha ei god natt dere som fortsatt er oppe.

"In every life we have some trouble, when you worry you make it double"

Venner når du trenger det.

"Vennskap er viktig for mennesket.Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.

For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer."   Fra Wikipedia.

I dag har jeg følt betydningen av godt vennskap, takket være gode venner er jeg litt roligere for morgendagen enn jeg var i går.

På an igjen!

Jeg har prøvd å fortrenge det i det lengste men brevet fra sykehuset ligger der og minner meg på det.
Denne gangen var det ikke jeg som ba om det, jeg var faktisk ganske rolig da jeg fortalte legen om kulen. Jeg hadde en tilsvarende i fjor, og prøvene var ok. Men denne er større og da legen undersøkte den, ville hun absolutt at den skulle sjekkes.

Så da kom brevet. 2 august skal jeg møte, denne gang på Rikshospitalet. Dagen nærmer seg fort og jeg har allerede begynt å grue. Jeg liker ikke tanken på at de skal stikke i halsen selv om jeg vet at det tar kort tid.  Og så er jeg litt redd for resultatet siden legen var så fast bestemt..

Men det må gjøres, og en god venn har lovet å lage middag til meg den dagen hvis jeg er flink :)
 

Juni lærer ny(ttig)e ting del 2

I Oslo sier man ikke god helg til kassadamen,

 kantinemannen

eller til personen som hver dag trener ved siden av deg på treningssenteret....

 

.... men jeg gjør det likevel ;-)