Det er trist når en diskusjon bare blir hengende i luften. Når venner ikke blir enige, og heller ikke blir enig om å være uenige.. Bare skifter samtaleemne, og later som ingen ting.
Ingen ting blir gjort opp, bare feid under teppet og der ligger det som en klump og minner på..
"Dere ble ikke enige" sier den, "dere avsluttet ikke. Feiginger!!"
Etterpå går man der og skuler på klumpen og føler at den andre unngår en.
Det ser nesten ut som den vokser, ennå den er feid under teppet og ikke skal snakkes om.
Et hvert forsøk på tilnærming blir avvist, ikke kontant, men mer som et høflig hint. "vi snakkes senere"
Det trengs to for å diskutere og to for å gjøre opp
Det er trist når klumpen under teppet bare blir større og større, og du innser at du er alene om å ønske å feie den bort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar