Les for meg

Da jeg gikk i småskolen hadde vi en frøken som leste for oss hver dag.
Når vi dro fram matpakken og av og til i tegnetimene tok hun fram boka og leste. Vi ble kjent med mormor og de åtte ungene, Ole Alexander, Emil, Lotta i Bråkmakergata, alle barna i Bakkebygrenda og mange fler barnebokskikkelser.
For mange i klassen var det en ny opplevelse, vi var et fåtall som var vant med å bli lest for hjemme. Det åpnet seg en helt ny verden for oss gjennom bøkene, vi ble nysgjerrige og ville lese mer.
Skolebiblioteket ble brukt flittig og vi hadde egne timer hvor vi fikk sitte og lese og låne bøker.
Jeg er sikker på at høytlesningen til frøken gjorde at vi var den klassen som lånte og leste flest bøker gjennom barneskolen.

Jeg vet ikke hvordan det er med høytlesning i skolen i dag, det er lenge siden mine var skolebarn og da var det ikke noen selvfølge at de ble lest for. De skulle jo øve seg på å lese selv så det ble litt opp til lærerne om de ville være sammen med barna i matpausen og lese for de.

En av mine nevøer har nå fått i oppgave fra sin frøken å lese mange bøker, ifølge mammaen for at han skal få opp lesehastigheten. Da er visst det eneste som hjelper å lese. Lese mye.
Mammaen er veldig glad fordi han har fått en lærer som bryr seg, og har vært i bokhandelen og kjøpt bøker som frøken har sagt gutter på hans alder synes er spennende.
Bøkene ser spennende nok ut, og jeg tror nok det er historier som min nevø kommer til å like. Bøkene er også tykke og uten bilder, og den kommende lesehesten har lest i flere timer i sommer.
"Men tante, det er så kjeeeeedelig"

Problemet er bare det at han leser sakte, og når du leser sakte skal du være veldig tålmodig for å lese en hel bok. Og veldig heldig hvis du får med deg så mye av innholdet at du får lyst til å lese mer.
Det er viktig å komme i gang, få med begynnelsen og komme fort inn i handlingen. Det er sånn man blir glad i en bok, når den gir deg noe. For de som strever med lesingen kan dette være vanskelig. Fokuset på selve lesingen blir så stort at de går glipp av handlingen.
Da nytter det ikke at vi voksne peker på døren inn til en spennende bokverden, vi må åpne døren og vise fram en smakebit av hva som er innenfor. Vekke nysgjerrigheten og skape et ønske om å få oppleve mer.

Derfor har tante "sniklest" litt for lesehesten når han har vært på besøk, du kan si at vi har bytta på det og lest litt hver. Jeg kjøpte noen bøker i juli, og vi er allerede begynt på den andre. Lesehesten begynner å bli akkurat det, nå spør han om vi kan lese når han er på besøk.

Tenk hvis frøken hadde anbefalt at mamma og pappa la like mye tid ned i lesingen som lesehesten gjør.
Tenk hvis hun hadde anbefalt at de skulle bytte på det og lese en halvtime hver. Da ville lesehesten få gleden av handlingen i boka uten å slite i timesvis, og de ville få en koselig stund med boka istedet for plikt.
Tenk hvis hun hadde vært opptatt av å øke leselysten framfor å øke lesehastigheten.