Ved et kjøkkenvindu

.
Jeg sitter på kjøkkenet i bestemorhuset og drikker formiddagskaffen min.
Her har jeg vært et par dager nå helt alene, og har funnet den beste plassen i huset. Ved kjøkkenbordet foran kjøkkenvinduet.

Her kan jeg sitte om kvelden og se skyene rødme mot havet, eller som nå når de trekker seg sakte men sikkert tilbake innover fjorden, og lager en lyseblå himmelstripe som bare blir større og større.
Når vinduet er åpent hører jeg måkene, og bølgene som slår mot stranda.
Foruten den stripa med blå himmel, kan jeg se store grønne marker med kyr, sauer og hester som beiter, og jeg kan se de få andre husene som er i bygda.

Dette er som sagt den beste plassen i huset, jeg har nesten ikke vært i stua siden jeg kom, og har iallefall ikke hatt behov sor å sette på varme der selv om det er nokså kaldt.
De som har vært på besøk har fått kaffen servert ved kjøkkenbordet, og har sittet i lag med meg og nytt utsikten fra kjøkkenvinduet.

Det blir som å føre en tradisjon videre, i bestemors tid var det kjøkkenet som var samlingspunktet. Her spiste de, de bøtte garn og spant, gjester som stakk innom fikk serveringen ved kjøkkenbordet.
Stua var sjelden varmet opp i gamle dager, kun ved finere anledninger.
Men på kjøkkenet var det alltid varmt, den store vedkomfyren sørget for det i tillegg til at her ble all mat laget, og her ble brød og kaker bakt.
På vedkomfyren varmet bestemor oppvaskvannet i en stor gryte, som sto på komfyren mens hun vasket opp. Jeg husket da jeg var lita at hun av og til måtte spe på med kaldvann når det ble for varmt.

Vedkomfyren ble etterhvert byttet ut med elektrisk, og utslagsvasken ble byttet ut med moderne oppvaskbenk med blandebatteri.
Stua ble mer og mer tatt i bruk som dagligrom, særlig når vi var mange som var samlet i bestemorhuset.

Men nå er det bare meg, og da tilbyr jeg gjestene mine den beste plassen.
Ved kjøkkenbordet foran kjøkkenvinduet :)
.