tag:blogger.com,1999:blog-6025654812594708045.post3277122925254208363..comments2023-09-26T16:46:04.221+02:00Comments on Junis balansekunst: Ved et kjøkkenvindujunihttp://www.blogger.com/profile/02951242791652546916noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-6025654812594708045.post-69586688242876489552010-07-19T14:52:39.417+02:002010-07-19T14:52:39.417+02:00Det er noe eget med de kjøkkenbordene, mange gode ...Det er noe eget med de kjøkkenbordene, mange gode minner fra tidligere, og noen nye minner blir til mens vi sitter der. Du kan tro jeg har kost meg, <br />tida gikk bare så altfor fort...<br />Klem.junihttps://www.blogger.com/profile/02951242791652546916noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6025654812594708045.post-25711686939796326172010-07-18T13:42:04.710+02:002010-07-18T13:42:04.710+02:00Høres ut som du koser deg frøken. Kjenner meg abso...Høres ut som du koser deg frøken. Kjenner meg absolutt igjen i beskrivelsen i posten din. Har det selv slik på hytta (eller huset som det er) hvor min mor vokste opp, min bestemor, og husker fortsatt min oldemor ved kjøkkenbordet, eller platten på yttersiden når været var fint. Kjøkkenbordet er samlingspunktet. For meg er det ikke bare på hytta, men også når jeg besøker mine foreldre. Vi bruker sjeldent stuen men samles på kjøkkenet. Bordet er stort, av massivt tre, og det er der vi henger rundt.<br /><br />Sommerklem fra meg.WonDerWomAnhttps://www.blogger.com/profile/18057885249666925438noreply@blogger.com